Berit og Ville ønsker alle et godt nyttår

Takk for det gamle!

2011-12-29T23:37:00.001+01:00

Ja nå er snart år 2011 over. Det er et år vi aldri kommer til å glemme. Mye har hent dette året, gode ting og annet som slettes ikke var av det gode.

Jeg bruker bilder fra Tall Ship Racet, som et symbol på året som gikk og det nye året som kommer. Bilde under er når båtene forlater Stavangers trygge havn og headingen over er fra starten langt ut på havet.

De er nå utrolige Lapphundene 7 timer på havet i dønninger, ikke noe problem for Ville, selv om hun elsker fjellet, der skal hun i morgen å feire Nyttår.

Vi seiler inn i det nye året med håp om et godt år 2012.

Et godt Nytt år til alle bloggere og venner!

Litt sånt forskjellig i førjulstiden.

2011-12-16T09:53:00.001+01:00

Smånissene har flyttet inn og denne gang hadde vi en liten hjelper med. Caspian sørget for at alle smånissene kom seg ut av eskene og opp på Nissetunet.

Nissene hadde et lite stopp på sofaen før de kom frem til Nissetunet. På sofaen ble de beundret og sjekket av den lille hjelperen. Noen var litt “øgelagt” og andre var fine. Ei nissekone som lauger seg beundres:o)

Det var veldig kjekt å få være med bestemor å flytte nissene. Caspian var en periode fullt konsentrert, det var bare han og nissene.

Han var til god hjelp og alle nissene er på plass.

I løpet av kvelden og natten så hadde alle nissene forflyttet seg og var som tidligere år i aktivet.

Det er så utrolig kjekt med en sånn liten hjelper. Her legger han siste hånd på kakemennene. Hva er vel en kakemann uten rød konditorfarge?

SNØ!

Vi kan ikke skrøyde på oss snø her nede i lavlandet. Men en time og et kvarter kjøring fra Stavanger kommer vi til Villes Snørike. Nærmere en meter med snø, Øystein mener jeg overdriver, jeg er nå ikke så sikker på det;o)

Dette er livet synes Ville.

Prøver fra septikk-renseanlegget måtte tas, får det snør og fryser helt til. Ville er som alltid med og følger veldig med på alt hva Øystein foretar seg. Av og til lurer jeg på om hun føler at han må passes litt på ;o)

Det snødde, sluddet og tilsist regnet det. Ikke noe utevær for oss to beinte. Det eneste som dugde var truger. Ville klarer ganske bra å holde seg oppå snøen, hun breier ut potene så de blir vel nesten dobbel så breie…iallefall breiere, men så går det av og til som her…;o)

En forsatt fin førjulstid til dere alle!

Enkelte vitser faller jeg totalt for….sånt som denne…;o)

Litt skjemt;o)

2011-12-06T21:52:00.001+01:00

I år har faktisk Ville fått seg julekalender. Å jeg skal ikke lyve å si at den er bare for Ville, for jeg fant raskt ut at den egentlig er til meg! Når oppdaget jeg det? Jo, etter Villes første møte med godteriene og min store skuffelse da hun ikke gjorde mine til å spise de 3 godteriene. Hennes føsrte møte med snopet var å kaste det høyt opp i luften, det landet under bordet, jeg krøp under å hentet det frem samtidig hentet jeg kamera.

Jeg var fremdeles optimistisk og legger snopet rett foran nesa hennes, istede for å gumle det i seg, så legger hun seg ned å bare ser på det. Da blir jeg skuffa og forstår at jeg hadde gledet meg til å oppleve alle de koselige historien som jeg har hørt. Hvor glade hundene bli når en nevner julekalender – altså, min Ville blir ikke sånn veldig glad for vi har hundejulekalender.

1. dag. Etter min mislykkede lokking skjer dette: i stede for å komme glad mot hundesnopet legger hun seg ned…..

Ville Tenker dypt…”hva gjør man med en sånn julekalender entusiast”?

Ignorer!

Ligger som jeg sover, så gir hun seg nok;o)

2. dag:o) Ville sitter bamse og det betyr at hun vil ha mer av det kalendergodteriet. Hele 4 biter denne gang:o) og mor ble lykkelig igjen. Er ikke så dum allikevel denne julekalenderen.

6. dag. Vi begynner å få rutiner på å åpne kalenderen. Ville er tilbakeholden høflig, legger seg pent ned og venter, overlater til mor det kjekke med å åpne og se hva slags rar hundekjeks det er bak luken idag.

Det blir feil å si at fokuset til Ville er fullt og helt på kalenderen på dette bilde, hun spisser ørene, for skjærene kjefter utforbi. Det er noe med skjærene og Ville. Fra i sommer så har hun lært seg at når de kjefter og smeller så er noe. Jeg tror jammen hun har avansert Skjelner lydene - kjatring og kjefting fra hverandre, om der er katter på gang. Godt er det for tidligere så for hun opp og ut å kjeftet med i lurvenlevenet. Denne gang lyttet hun bare og fant nok ut at der ikke var katter eller annet på gang.

De forskjellige hundekjeksene i kalenderen er sånn passe for Ville og hun kunne fint klart seg uten. Jeg har funnet ut at det er koselig ha en julekalender igjen, nå når alle barna er flyttet ut. Vi finner på litt forskjellig med kjeksen. I helgen når far var hjemme, så fikk jeg henne til å gå fra meg til ham med den lille posen med kjeks i munnen, da synes jeg hun var super flink:o)

Så Julekalender blir det nok neste år også;o)

En forsatt fin advent tid ønsker jeg dere alle!

Issi er min bestevenn:o)

2011-11-29T19:11:00.001+01:00

Dette innlegget skal være mest om Issi, men så er det Ville da, hun vet å bli lagt merke til.
Hun er som regel først. Går først på turstien og kommer først dersom Hanne roper på Issi. Issi er stort sett motsatt, går bakerst og kommer sist, når Hanne roper på ham. Han gjør alt i sitt tempo ikke noe hastverk der i gården. Ville er ei vims i forhold til den staute karen.
I skrivende stund passer vi Issi og han ligger rett under stolen min, Ville har gått å lagt seg en eller annen plass, husvarm som hun er. Hanne og jeg har avtalt å passe hverandres hunder når vi har behov.
De første bilde er fra i juli i sommer da vi tok Issi med på tur for Hanne var bortreist. Ingen tvile om at disse to trives ilag, det formelig lyser av øynene deres;o)


Ville måtte tidlige bruke mye lappejentelist for å få Issi med på lek, han var ikke alltid i lekemodus tidligere. (det har heldigvis forandret seg radikalt nå)
Her forsøker hun å friste med en kongle, når ikke det nytter….

så presser hun ham ut av “tenkemoduset”

Jammen tok han poenget;o) litt sånn koselek.

Fine gode bestevennen:o)

Fra september eller var det oktober vi hadde en sånn fantastisk sensommer. Hanne og jeg tok en tur til solastranden.

Issi liker veldig godt å stå, sitte eller ligge bare å se utover.   Ville gjør også det, men på en helt annen måte.
Tenkeren “filosofen” Issi. Jeg er sikker på at hadde han kunnet snakke så hadde han laget et flott dikt om havet!

Så er det november måned.
Jeg har lenge tenkt på et innlegg der Issi er i fokus.   Der var jo noen som lurte litt på hvordan de går med ham. Etter et tidligere innlegg hvor jeg nevnte at han ofte var plaget med nyrekrystaller. Bekymringene fulgte med når han var ekstra lite motivert til lek og veldig liten lyst til turer i perioder. Det er heldigvis ett forbigått stadie nå.   Han går på et diett fòr, så lenge de er superstrenge med det så går det veldig fint med bestisen.
Ville er kjempeglad i både Hanne og Issi. Issi er nok mer en enmannshund, og noe reservert i forhold til andre enn moren og faren. Jeg er helt ok, men han viser aldri sånn super glede over å se meg. Ville går helt av hengslene når det gjelder Hanne, enkelte ganger er det Hanne hun må hilse på tilogmed før Issi. Det er jo veldig betryggende de gangene hun har vært hos Hanne og Issi.

Hmmm, hva skal vi finne på nå…?

Jeg ler meg ihjel når du napper og kiler meg;D

Brytekamp er Ville si greie, hun har fått Issi med på dette. Han tar og mer og mer iniativ til lek. Helt topp for ei Lappe-jente med en sånn bestis som forstår hva som skal til;o)

Drakamp liker begge to.

Sånn kan de holde på ganske så lenge nå, Hanne og jeg er henrykt:o)

Så er det nedgjennom Heksedalen. Et vanlig syn, Ville først og Issi etter.   Han har faktisk det siste halve året fått litt mer fart og er oftere og oftere å se i hælene eller på siden av Ville.   Den tiden vi var så bekymret for ham så lå han som regel langt bak Hanne og meg. Fremdeles kan han bli akterutseilt, men da er det mer for han oppdager noe og må tenke littebittegrann før han går videre…ingenting å stresse etter, tror vi han tenker.

Her har vi lært dem å stoppe, fordi vi må ha oversikten over hva som er på stranden før vi går videre. Ville stopper, men er snar med å gå videre, er jo så mye spennende å utforske synes hun…

Issi tenkeren har ingen hastverk med å gå videre.

Så avslutter vi for denne gang med bilder fra det stedet vi var på de første bildene i juli. Her er det Issi som får en rapptuss hvor han løper fremog tilbake og rundt og rundt.   Ville skjønner ingen ting og står bare å ser på den “gale” Issi. Hun er jo slettes ikke vant med sånt et energi utbrudd fra bestisen. Hanne og jeg storkoser oss og vi får oss en god latter når “tenkeren” slår seg løs:o)

bli med da vel Ville, det er så gøy….

Kom igjen de sinke, vær like rask som lynet, sånt som jeg, da klarer ikke mora de å ta bilde av oss;o)

Bestevennene Ville og Issi!

Ei flott første adventsuke til dere, i vind og blåst!

Ulla fra Glenne, helt rått.

2011-11-24T12:49:00.001+01:00

Gry ga meg en skikkelig utfordring. En ting er å gå å kjøpe ferdig behandlet ull som blir kalt naturull. Noe helt annet er å få nyklippet ull rett fra sauen. Jeg googlet litt på dette og har funnet ut at ulla fra Glenne kan kalles rå-ull. Så nå har jeg laget et virkelig naturlig (i ordets rette forstand) sitteunderlag. Googlet jeg naturull så er det ufarget bearbeidet ull og tilogmed ferdig produsete plagg som dukker opp. Fikk ikke noe svar på alt jeg lurte på. Følte meg ganske så usikker på hvordan jeg skulle håndtere dette råmatriale som var kommet uten forvarsel i posten:o) Etter å ha snakket med tove-damen Tone, så satte jeg i gang, det var ikke nødvenig å rense mer, både hun og Nøve ga meg samme svaret på det. Alt skitt og og småpottel forsvinner i vask…og lukt;o) Lorten hadde jeg jo plukket bort på forkant.

Ulla er alldeles deilig myk å jobbe med, full av lanolin, den lever liksom sitt eget liv, noe som jeg likte veldig godt. Den var helt anderledes enn den ferdig karda ulla som jeg jobbet med på kurset. Dette var helt rått i forhold!

Her er jeg endelig i gang. Jeg er glad fordi jeg bestemte meg for sitteunderlag. Enkelt og greit, tenk om jeg hadde starta på tøfler, tror jeg hadde gitt opp da. Hun ymtet så fint Tone ; “Du begynner vel med noe enkelt sånn at du blir kjent med ulla”. "Ja da” svarer jeg “sitteunderlag” , hu smilte letta;o)

Etterhvert så fant jeg ut at det var best å legge klippekant mot klippekant, og tupp mot tupp. Passet på å få de fine tuppene i kanten, fordi jeg ville ha en rufsekant. Fine små bølger i ulla.

Jeg lærte å bruke bobleplast. Den masserer ullfibrene godt inn i hverandre og sparer en for en del arbeid. Lag på lag med ull, fukte med grønnsåpe vann og klemme ut lufta i ulla med trykk og bobleplast, etter hvert lag.

Siste finish, jeg ble litt betatt av disse små dottene, så tilslutt la jeg ulla i sirkel med tuppene som “stråler” utover. Når det var gjort så var det det arbeid med å krympe og krympe:o)

Her er det endelige resultat! (det er firkantet selv om det ser litt skjeivt ut på bilde.

Helt rå stuktur på det, akkurat som jeg hadde håpet:o)

Ville liker sitteunderlaget kjempe godt, spesielt intersant var ulla til sirkeline. Enten annen lukt eller rett og slett fordi hun ser kontrasten.

Jeg skal lage 4 sitteunderlag til denne type stol, som vi skal ha på hytta. Rålekkert blir det..trur eg:o)

Det var det! Målet er å lage ett i dag og ett i morgen:o)

Nok en gang, ha ei forsatt fin uke, der ute!

Strandtur.

2011-11-22T09:53:00.001+01:00

Søndag den 20.november tok vi en tur til Hellestø i det fine været. Ville smiler med hele seg for dette synes hun er så kjekt. Hun vet at hun får løpe fritt langs havet og møte masse andre hunder.

Jeg er glad jeg tok kamera med for det var et flott lys og opplevelser som møtte oss da vi kom på stranda.

I dag var det flere hester her. 6 hester, fire med rytter. Vi så dem på avstand og løse hunder rundt i nærheten av dem. Siden Ville har møt hester flere ganger og aldri vist nevneverdig interesse for dem så bestemte vi oss for å bare gå langs stranden som vanlig og ikke gjøre noe nummer av hestene. De virket jo hundevante.

Hest og rytter i brenningene

Ville har etter mange besøk til havet og strendene og lært seg hvordan bølgene slår innover og trekker seg utover. Det virker som hun synes det er gøy å gå der bølgene bryter, hun lurer seg unna, sånn at de ikke slår over henne, som regel bare litt over potene.

Det var masse spennende å snuse på idet hun nærmer seg hestene, hun har nok allerede full fokus på dem, tenker jeg:o)

Et flott syn synes jeg ! (ikke så klare bilder, putt-putt)

Her har Ville passert hestene. Hun var så flink, gikk rett mellom dem og snuste inn lukta deres. Jeg våget ikke å ta bilder der og da, selv om Øystein også var med. Jeg har brukt mye ordet “frem” når jeg skal ha henne til å gå videre. Det gjorde jeg også her når hun viste en aldri så liten antydnig til et høyere interesse nivå enn hva jeg ønsket. Hun var super flink og lydhør og hadde en fin og rolig fart imellom og forbi hestene. ( Hun skimtes såvidt bak mannen til venstre i bilde;) Når det er sånn en rolig stemning blandt folk, hester og hunder så falt det veldig naturlig å bare la henne gå istede for å kalle henne inn og ta bånd på. Jeg synes det var veldig kjekt å få oppleve dette. En god atmosfære rådet.

Jeg tipper de lufter unghester, skal jo ha miljø trening de også.

Jeg får helt dilla når jeg ser sånt lys, mitt lille kamera er sååå ok synes jeg å ta bilder med motlys.

Denne karen ble visst hodestups forelska i Ville. Etter en lengre leke økt i sanden. …

så ble det vassing og sjarm offensiv i vannkanten

Ville synes han har noe for seg denne vesle karen og glemmer helt ut at bølgene stadig ruller innover – uten opphold.

Nå ble jeg våt, din lille rakker…

Tar meg en tur på grunnere vann for å summe meg litt, trodde vitterlig jeg gikk alene…en skygge med åtte bein?

For all del… en viss avstand er helt ok!;o)

Ville hadde en kjekk søndag. Først tur på morgenkvisten med far. Der traff hun Issi på turstien, innom hundegården, lek med tre kjekke og greie huskyier. Deretter en super tur med gode opplevelser på Hellestø:o) med andre ord en flott dagenfør bursdagen. Søndag ble liksom dagen vi feiret henne:o)

Bak sand-dynene ligger markene, grønt er det ennå, ser ut som det fremdeles pågår innhøsting av silohøy. Eller kanskje litt sånn daglig snadder gress, til de dyra som står inne på bås?

Tenk å bodd her oppe på Hålandsmarka! De har litt av en utsikt utover havet de som bor ytterst.

Før vi gikk hjemmefra så led jeg et kort øyeblikk av valgets kvaler. kamera … skal – skal ikke –skal - ta det med. Søndag var jeg glad for at det ble skal:o)

I dag tirsdag har jeg avtalt med tove-dama. Skal bli spennede å høre hva hun sier om ulla. Søkte litt på nettet, det var slettes ikke lett. Natur-ull, ubehandlet osv. Det er ferdig behandlet ull alt sammen tilogmed ferdig produserte plagg. Rå ull var det beste søkeordet, men fikk ingen brukbare resultater. Blir nok som Nøve nevnte jeg må skaffe meg en karde, og andre ymse ting. Kanskje får jeg det til:o)

En fortreffelig uke til dere alle sammen:o)

Ville er 4 år i dag, mandag 21. november!

2011-11-20T17:50:00.001+01:00

Jeg har hørt at en voksen hund er som et menneskebarn på 3 år. Vi kan på sett og vis si oss enig. Det er som vi har med oss en ivrig 3 åring på tur, som hopper å spretter foran oss ivrig etter å oppdage og utforske.

Denne “damen” kan vel kalles for voksen nå.

Idag skal Ville og jeg ta dere med på en tur som vi gikk veldig mye, inntil hun ble så stor at hun hadde behov for lengre turer. Jeg hadde nesten glemt ut denne skråningen, men i det siste har vi inkludert den i turen. Noe Ville viser med hele seg at dette er bare helt topp.

“Er dere med? Vi skal går litt til på denne tidtrøyta av en sti, før det kjekke begynner.”

Her har jeg stoppet og Ville begynner å forstå at vi skal opp denne nordvente skråningen mot “Gillien” . Hadde jeg bare visst at dette var så gøy, det er nesten som jeg har litt dårlig samvitighet siden det er sååå lenge siden vi gikk her. Noe jeg har gjort bot for, har gått den hver dag i det siste;o) Bildene ble tatt mandag i forrige uke.

Her hvor vi går av stien, står denne benken. Av og til sitter det et godt gammalt ektepar her. De snakker ikke norsk, men kona klarer på sitt vis med smil, peking og tommelen opp, å vise hvor begeistra hun er for Ville, hun gjentar det hver gang vi treffer dem. Sånt varmer en hundemammas hjerte:o)

Så er vi igang! Ville slår umiddelbart over fra lunte trav til full gallopp oppover skråningen.

Og borte vekk var hu…

Jeg synes det var veldig ok å gå her, spesielt når hun var helt ung. Hun lærte å følge meg og fikk masse utfordringer i ulent-terreng. Jeg synes det var så viktig at hun som valp og unghund fikk brukt den lille kroppen sin. Noe av det viktigste for meg var å gi henne muligheten til å opparbeide en god muskelatur.

Lurer på om det var gode valpeminner som dukket opp? Det var som hun fikk et skikkelig adrenalin kikk og for avgårde, opp og ned over stokk og stein, frem og tilbake snuse litt her og litt der. Her er hun ovgårde igjen langt inne i bilde.

Jeg følger etter og oppdager svansen hennes stikkende ut av ei hule.

Idag fulgte jeg bare etter henne. Jeg somler som regel når kamera er i bruk og Ville hadde ikke tid til å vente på meg som gikk å knipsa bilder til dette bursdagsinnlegget.

“Å så fornøyd jeg er….

i mitt rike!”

Jeg undres litt for det er noen steiner som ligger så fint etter hverandre i rekke, litt for lavt til å ha vært ett gjerde, kanskje en kjerrevei - gikk veien opp til Gillien her for lengesiden?

Synes jeg hørte noe der borte….

Det var visst bare en stor stein…

eller er det draugen sjøl som har tatt seg en tur på land....

Her er iallefall solstråla mi! Hun har forandret seg litt dette siste året. Før var hun veldig glad i å leke og herje med Øystein. Kos hadde hun mindre tid til, nå har det endret seg noe. Hun setter mer og mer pris på de rolige kosestundene som hun og jeg har. Klem, kos og klø meg litt her og enda litt mer der - er bare helt topp nå!

Nærmer oss toppen…

Vi følger det som for meg virker som en gammel vei. (Bilde viser hvor vi har gått)

Så er vi oppe i åpent terreng, verdens beste plass for Ville-mor.

Her kan vi sitte - Ville og jeg - nyte utsikten og drømmer oss bort.

Reveenka vår!

Gratulere så masse med dagen din. Du gjør dagene og turene våre rikere.

Om det skulle blåse kaldt
Om jeg leter overalt
Ingen er så god som du
Du er det vakreste som fins
Om det skulle blåse kaldt
Om jeg aldri fikk fortalt
At ingen er så god som du
Du er det vakreste som fins for meg!

Fra Hellestø. Ville og far på søndagstur dagen før dagen.

En flott uke til dere alle sammen fra bursdagsbarnet :o)

Bestevennene, ull og sånt.

2011-11-16T00:05:00.003+01:00

Ville og Issi er bestiser! De savner hverandre når det går noen dager og de ikke treffes.    Her er Issi på besøk, begge satt på utkikksposten til Ville, de satt akkurat likt helt til jeg kom å forstyrret dem.   Hanne og jeg er av samme ulla, hønemødre begge to;o)

En litt annen ull. Vi har sortert den Ville og jeg.

Ulla i forgrunnen er ganske ren og pen, litt sånn smått fra busker og kratt ellers veldig fin. Haugen bak,  utenom  litt vegetasjon partikler er det noe sorpe/gjørme lignende her og der. Den lille haugen til høyre er kassert, der var det sånne kjekke lammelorter.
Jeg er helt grønn i dette “faget” og trenger en del råd, har fremdeles ikke vært innom tove-damen. Kanskje får jeg svar fra henne, eller fra dere.   Kan jeg begynne å tove, uten mer rensing, eller må de små vege-partiklene bort. Det er jo smått og vanskelig å pitle bort, sorpen blir vel vasket vekk etterhvert, tenker jeg ?

Litt sånt!   Sommerfuglbusken kommer seg, håper på blomstring til neste år.   Har jo skaffet meg sommerfuglhus:o)

Ville og Issi i lek på tur.   Issi er fin nå, han tar fremdeles livet med ro når det faller seg sånn, han er nok den typen.   Det er ellers mye mer fart i ham og ofte tar han iniativ til lek.

Her har de funnet hver sin utkikkspost.   Ville liker seg best på det høyeste punktet slik at hun har best mulig utsyn, Issi er fornøyd bare han får sitte å se og nyte livet:o)

Fra den nye hundegården langs turstien.

Mens de andre hundene fyker rundt omkring sitter denne lille dronninga på pute.   Når Ville var litt yngre så var denne lille søte en av de som hun skulle tyne litt. Jeg tror Ville synes hun var ei pyse;o)

Ronja innbyr til lek, men av erfaring så går ikke Ville og Issi på den limpinnen, temperaturen kan fort stige, for Ronja er sjefen og slettes ikke nådig.
Det er ok å være i hundegården korte perioder, vi er innom en liten tur så går vi videre.

Stemningsbilde utover sjøen tatt fra hundegården.

Ha ei forsatt fin uke!

Enda en overraskelse:o)

2011-11-10T21:12:00.001+01:00

Takk Nøve:o) tusen millioner takk dette var vakkert synes jeg! Jeg visste jo at jeg skulle få en pakke ifra Nøve, men hva som var i den visste jeg nå iallefall ikke….garn eller kanskje sånne flotte pulsvarmere som hun også strikker.

Jeg har nå bestemt meg for julebord antrekket for iår. En gammel sort bluse og et ankelsitt bukseskjørt med Nøveville sjal over skuldrene festet med en gammel brosje…det blir bare lekkert:o)))

Sjalet faller så utrolig fint og borden bølger så nydelig:o)

Så til åpningen av pakken:o)

Ville har allerede kjent lukten og kommer med en av bamsene for å gjøre en reall byttehandel.

(hode og halen går som en vind;)

Du mor får bamsen og jeg får pakken;o)

Bamsen er avlevert og da tar jeg pakken!

Mor, nå synes jeg ikke du er grei altså, tar pakken ifra meg.

Ja ja vi to beinte har nå våre fordeler, så jeg får pakken.

Ville synes også sjalet var helt nydelig og hadde veldig lyst på det:o)

Aner jeg en aldri så liten misunnelse, sjalet er desverre mitt, jenta mi.

Så mykt og godt det er sjalet, varmt kjennes det også ut som det er. Kommer til å lune veldig godt på kalde vinterdager.

Nøve; kan du fortelle litt om sjalet. Jeg forstår jo at det er Ville sin ull, men jeg lurer på den lysere kanten og om der også er saueull i , dette er perfekte farger til meg;o)

Nå er det jammen helg igjen og jeg har jobbehelg.

Ønsker alle som har fri, en fin fin helg.

Turen hjem igjennom Gloppedalen.

2011-11-06T23:01:00.006+01:00

Gloppedalen er spesiell, det å kjøre igjennom og stoppe på parkeringen midt i ura. Er jeg heldig så kan jeg oppleve å være der alene og lytte til den spesielle stillheten som finnes der.
Ura ligger som en vugge over vannet midt i bilde. Bilde er tatt fra Veen.

Uheldigvis var der flere som var på søndagstur, så en alene opplevelse ble det ikke denne gang.
Bilde fra ura mot Veen.

Jeg tror raset gikk herfra den gang for 10.000 år siden.

Det er ikke småstein som raste i Gloppedalen.
http://www.lokal-avisen.no/_files/products/01fd071_32.pdf
Litt om Gloppedalsuras historie.

Enda mer krigshistorie. Denne steinen ligger ca 500 – 1000 meter oppforbi hytta vår. Jeg er som jenter flest, krig er liksom ikke mi greie, men når det er sagt så føler jeg en enorm respekt og en aldri så liten stolthet overfor de menn og kvinner som kjempet en innbitt kamp mot overmakten. En spillefilm blir visstnok produsert i disse dager fra dette området.

Tilbake til Gloppedalen igjen. Ville og jeg har passert ura på veien som svinger seg til venste i bilde. Kampsteinene ses i siluett

Et dystert og fasinerende landskap tatt ifra retning Byrkjedalen.

Peace and Love!

En særdeles koselig overraskelse.

2011-11-03T21:42:00.003+01:00

Idag i postkassa lå det en beskjed om at jeg kunne hente en pakke på posten. Ikke hadde jeg bestilt noe og jeg undra meg fælt.   Jeg leste nøye på hentelappen, forsøkt levert på døra sto det. Jeg forsto omsider hvem det var fra da jeg leste “et lite minne fra Glenne”.   Jeg heiv meg i bilen for dette måtte jeg finne ut av med en gang. Mange tanker raste igjennom hodet mitt, kan det være noe med Sanne?
Smilefjes på pakken:o)

Det var nesten så jeg trodde at hele Sanne var oppi, så stor var pakken, men den var ikke tung nok til det.   Kanskje Glenne egg?   Det hadde jeg jo fått tidligere og så varer de jo heller ikke så lenge, blir liksom ikke noe minne ut av egg.
Ville er like forveden som jeg.

Hva tror du det er?

Ville er med å pakker opp.

Hun kjenner nok på lukta hva det dreier seg om lenge før jeg forstår hva det er:o)

Hu blei ganske så yr av den deilige sauelukta og trodde den svarte ullflekken til Sirkeline var etanes.

Den sorte ulla er fra en liten sirkel i nakken til Sirkeline. Ellers er ulla ikke fra Sanne, men det gjør ingenting. (ps dette er bare litt av ulla, over halvparten ligger ennå i eska:o)

Se de deilige naturfargene. Jeg hadde allerede før denne ulla dukket opp i dag, planlagt å lage sitteunderlag av naturull, som jeg skal ha på spisestuestolene på hytta. Helt utrolig Gry, jeg er hinmmelfallen, nå har jeg ulla, så nå det er bare å sette igang:o)

Dette må jeg få til, det blir et supert minne ifra Glenne:o)
Ville og jeg reiser opp i hytta til helgen, for en gang skyld alene. Vi kjører nok innom Ullform på veien opp, der er det ei bok som jeg har tenkt å skaffe meg om toving:o) Kanskje tar jeg med ulla også, skal tenke på det til i morgen:o)

En strålende fin helg til dere!

Noe helt annet enn hund.

2011-10-27T10:35:00.002+02:00

Høsten er her og da er der tid for kurs og inne aktiviteter. Det er ikke det at jeg alltid går på kurs, men noen har jeg vært på med gjevne mellomrom oppgjennom årene. Denne gang var det toving som sto på tapet. Vi snakket såvidt om det da Nina var her, at skosåler av lapphundull er veldig bra.   Jeg for min del synes det er greiest å lære en teknikk før jeg setter i gang på egen hånd. Dermed så meldte jeg meg på et 2 dagers kurs totalt 6 timer hos    http://ullform.no/ Jeg er storforbruker av tøfler og liker best når de er av ull, dermed bestemte jeg meg for å lage det. Tøflene var det en del arbeid med så de ville ta hele 2 kvelder, 6 timer, vi var vel nesten 1 1/2 time på overtid.
Fem stolte damer med hjemmelaga tøfler, sitteunderlag, pyntehjerter og lampeskjerm. Det var visst ingen begrensning på hva en egentlig kan lage. Veldig gøy!

Dette skal bli ett par tøfler, inni ligger en mal som jeg kler med ull, tar såpevann på og ruller i plastikk om og om igjen. Når det er nok ull rundt malen, så er det fremdeles å rulle, såpevann og rulle om og om igjen, men du så gøy når vi så resultatet.

Her legger jeg på ny ull etterat jeg er ferdig med en rulling.

Resultatet etter 6 timer på kurs:o)

###                     ###                          ###             ###                       ###
Bestemors stolthet som er god som gull. Han snakker i vei og når han sier eller roper “bessemoren min” da smelter hjerte mitt totalt:o)

Når han er her så er det forskjellige ting han må gjøre, første er det modellkitt, fortiden så lager han “mønster” i kittet med kniven.   Kittet er nummer en, så er det å sette dyrene opp i vinduet.

Etter det igjen så er det maling

og bil med mer.   Dette er som regel stede han leker og Ville er alltid i nærheten, vel og merke hun holder en viss avstand, gjensidig respt;o)

Selv om det var litt annet enn hund denne gang, så var hund i baktankene når det gjelder toving og Ville er aldri langt unna Caspian, hun koser seg når han er her, passer på ham, på avstand:o)
Ha en forsatt fin uke!

Ett bilde som ga meg en god latter:o)

2011-10-24T11:36:00.001+02:00

Dette bilde dukket opp på mailen fra Øyvind far til Lord og Leo. Ville og jeg passet jo Lord i tidlig vår http://beritogville.blogspot.com/2011/04/valpevakto.html Den gang var han en liten gutt. Fremdeles er han “liten” i år, men stor som en fole. Ville synes det er på tide å oppdra, og lære denne folen hvordan en skal oppfør seg med tanter.

Tro om han tok poenget;o)

Her skinn sola, og nå skal vi bort å sjekke den nye hundegården som de setter opp langs turstien og treffe Issi.

En stålende fin dag ønsker jeg dere!

Vi har hatt høstferie.

2011-10-17T19:18:00.001+02:00

Tenkte jeg måtte legge inn dette innlegget nå med en gang, ellers blir det vel både jul og påske før det skjer noe fra denne kanten. (Så alle planlagte innlegg får ligge på vent).

Vi dro opp på hytta lørdag 8. oktober og håpet på noen fine høstdager på fjellet. Det fikk vi også.

På vei opp til Stavtjørn fikk vi se denne gjeterhunden og 2 menn som ringet inn og ledet sauene.

Fasinerende skue å se hvordan hunden klarte å holde sauene i sjakk. Hunden var 10 år, halvblind og elsket jobben sin, kunne gamlebonden som sto på veien og så på at alt gikk riktig for seg fortelle.

Dette område er mellom Vikeså og Stavtjørn det er et vakkert landskap vi kjører gjennom. Tenker mange ganger å stoppe for å ta bilder, tror vi hadde brukt en hel dag på turen da, - kanskje en vakker dag:o) Sånt ca 20 minutter herfra ligger Gloppedalsura, leste i VG at det disse dager blir laget norsk spillefilm fra område. Skal bli spennende og se den.

Jeg har jo ikke nevnt at Ville har fått seg ny bil med bur. Vi var jo veldig spendt på hvordan dama ville like det. Det går over all forventning, flinke Ville hopper fint inn i bilen og det virker som hun synes det er helt ok å være både i bil og bur. Faktisk synes hun bil er ganske ok nå:o)

Siden jeg ikke har bilde av Ville i bur, så nøyer vi oss med morgenfuglen Ville. Det er ikke det at hun alltid er tidlig om morgen, men her var både mor og Ville tidlig oppe før sola kom over fjellet. Så vi tok oss en fin morgentur hvor jeg fikk tatt noen bilder, synes det var så fint med rimfrosten, enkelte av bildene er noe uklare men jeg legger dem ut allikvel.

Ville har vært en god muse og lemenjeger. Enten er det lite mus i år eller så er hun kurert. I fjor påske så fikk hun tak i en gedigen lemen. Jeg så hun basket med noe og i et kort øyeblikk så var jeg sikker på at det var en hoggorm som hun herjet med - jeg hylte og Ville hylte - lemenen klarte å bite henne på tunga, jaktlysten er ikke som den var etter det, men her hører hun en mus…

her er den…

hoppe og trampeteknikk, deretter grave….dag går mor og Ville kommer etterhvert. Ingen mus i dag, heldigvis sier nå jeg:0)))

Ville i rimfrosten

Prærieulven…

Ville er ingen linselus, men på denne turen oppdaget jeg noe som det kanskje er verd å bygge videre på, sånt at jeg kan få bilder som jeg ønsker av jenta mi. Når vi gikk her som vi pleier, så stoppet Ville momentant og snudde seg mot meg når jeg stoppet, dermed så fikk jeg noen bilder av henne med ansiktet vent mot meg, skal utforske litt mer på denne oppdagelsen etterhvert:o)

Så kom sola over fjellkammen, den varmet godt og det ble etterhvert varmt å gå, lue og våtter måtte av, morgenturen var snart omme og tilbake i hytta ventet frokosten.

Senere på dagen eller kanskje det var en annen dag? - dagene går sånn i ett når har fri og bare nyter dagene. Vel, vi gikk opp trekket, samme tur som Issi og Hanne var med på i våres.

Her er det bratt å gå…

Puh, godt å stoppe litt for å få pusten tilbake.

Vi har det godt ilag du og jeg, jenta mi:o)

Det har blitt mindre bilder av Ville og meg siden jeg jeg fikk meg kamera. Så nå fant jeg på noe, jeg ga kamera til Øystein og ba ham ta noen bilder av oss to jentene - så lurt;o)

Øystein fant en fin død og solatørka krypeiener. Yes!!! Den vil jeg ha på veggen som pynt i hytta.

Så her henger den til evig tid, jeg synes den passet perfekt på veggen.

Dette bilde er ikke fra samme dag, enten er det fra morgenen etter eller etter det igjen. Jeg trodde ikke mine egne øyne da Ville og han kom hjem med denne fangsten. Øystein har nok dratt årets ellers tiårets fangst. Så stor rugg har vi ikke hørt noen få i Austumsdalsvatnet.

Denne ligger godt bevart i fryseren inntil en bedre anledning:o)

Flere fine kvelder hadde vi, den ene var så fin at jeg ville ikke avslutte kvelden. Vi hadde fått oss ny bålpanne og det var jo sååå koselig å sitte ute! Selv om den varmet så var det å sitte til langt på natt, ikke særlig lurt. Feber og kraftig forkjølelse var prisen jeg måtte betale for det. Dermed ble det ikke flere turer på meg den uka, men fint hadde jeg det i sofakroken, der jeg kunne sitte og titte rett ut på opptil ti meiser i bjørka som for anledningen var behengt med meiseboller.

Så gikk sola ned.

Ha ei flott høst uke!

Veldig koselig besøk ifra Larvik,

2011-09-08T23:03:00.002+02:00

av to blomster og plante interesserte søstre, den ene er som dere alle vet også Lapphund gal. Så dermed kunne det ikke bli annet enn noen kjekke og kjappe dager i sammen med dem. Kjekt med sånne hundegale damer! Kontakten er der med en gang både for Ville og meg.   Vi hadde litt telefon og sms før Nina og Kirsti ankom Stavanger mandag ettermiddag. Avtalen var at når de var vel inne i campinghytta på Mosvangen, så skulle Nina gi beskjed.   Jeg fikk som avtalt en telefon, de var slettes ikke trette etter timer med kjøring, så jeg måtte bare komme.   Kaffi og kjeks fikk jeg også servert, ikke verst det etter en knappe time i hytta.
Planen deres var opprinnelig Flor og Fjære, men været var jo ikke av det beste, så de droppet den turen.
Men søstrene hadde gjort hjemmeleksa si og funnet ut om den botaniske hagen. Heldigvis hadde jeg forhørt meg litt i forkant, så jeg visste at den lå på Ullandhaug, rett oppe i bakken fra Mosvangen.   Det var ikke mange dagene de skulle være i Stavanger, faktisk bare en hel dag - tirsdagen, allerede onsdagen skulle de vende hjemover igjen.   Så jeg bestemte meg for å dra dem med meg både her og der, så lenge de orka – de orket ganske mye:o)
Nina og Kirsti på altanen på hytta.

Fra mitt ståsted kan jeg ikke annet enn å si at disse to jentene er lidenskaplig interessert i blomster og planter.   For oss “vanlig” blomsterinteresserte så er denne botaniske hagen greit nok, for Nina og Kirsti var den litt mer enn det.   For meg så var det ikke plantene som jeg husker best fra denne lille turen, men den lette varme praten mellom søstrene om planter og blomster,   mens vi ruslet rundt er uforglemmelig,

Tenk de kunne navn på alle blomster og planter, den ene av dem kunne tilogmed de latinske….jeg er imponert!

Jeg ble litt stolt her, for disse kunne jeg også navnet på LAVENDEL. Det var vel det hele jeg kunne om dem. Så lærte jeg noe av Nina og Kirsti. Skal jeg ha lavendel så må jeg skaffe meg en staude og den med grågrønne blader for de blomster best:o)
Har ikke fått tak i ennå, men neste vår. (Ps. Denne lille blå jeg fikk av dere er godt planta i bedet nå)

Det var de bildene jeg har av dem.   Tenk jeg glemte helt å ta bilder fra Ullandhaugstårnet, Hafrsfjord og Solastanden, men som jeg har sagt tidligere så glemmer jeg ofte å ta bilder i godt lag, så lite bilder er vel et godt tegn;o)
Jeg jukser litt og legger ut noen bilder som jeg tok fra solastranden uken før Nina og Kirsti kom på besøk. Bilde er fra stranden mot strandleiren og kappelet.

Motsatt vei mot flyplassen og Solastrandhotell til høyre i bildet.

Tirsdagen så var planen at Nina og Kirsti skulle på bytur og til meg på kvelden. Jeg hadde og funnet ut at siden de ikke fikk med seg F&F så kunne vi ta en tur i kolonihagen borte i gata hos meg. Men den gang ei, værgudene ville noe helt annet. Himmelens sluser åpnet seg og regnet datt ned i flere timer.   Kolinihagebesøket ble droppet, jeg trodde også at vi måtte spise inne. Men så rett før kl 18 da jeg skulle hente dem så sluttet regnet. Vi satt ute til sene kvelden og hadde ikke Ville bjeffet og gitt besjed om at nok er nok og at hun var trett og ville legge seg, så tror jeg jommen meg vi kunne ha sittet og pludret ennå om både det ene og andre.
Kirsti, Nina, Wenche og Anne-Liss alle gjorde sitt til at kvelden var perfekt!

Til Nina fra Ville: “Se   hva jeg må ha på meg når vi er i fart. Egentlig så kan jeg ikke forstå det, for jeg har bare falt i sjøen når vi ligger til lands.”
Bilde over er fra leia gjennom Kvitsøy, mer om hvorfor vi var der i neste sommer innlegg.

Noen fine dager ønsker jeg dere!

Sommerferien er forlengst over.

2011-09-06T22:42:00.001+02:00

Jeg begynte så greit å legge ut bilder fra sommerferien og var så sikker på at jeg skulle klare å legge ut bilder fra turene etterhvert, sånt ble det ikke og gleden med å ta bilder forsvant også. Gradvis kommer lysten tilbake igjen. Det siste skikkelige innlegget mitt var morgenen den 22.7. Hva visste vel jeg om hvilke tragiske nyheter den ettermiddagen ville bringe.

I første omgang legger jeg ut bilder fra en ukes båttur til den blå lagune på Talje. Vi dro ut torsdag den 14.7., planen var at vi skulle være i båten til torsdag den 21. dersom værgudene var med oss.

Vi dro hjem før tiden. En telefon fra sykehjemmet fortalte at svigermor var blitt dårlig så vi dro hjemover allerede tirsdag. Været var ikke lenger noe å skryte av så vi hadde allerede tenkt tanken å dra hjem før tiden.

Vel hjemme så blir det 2 våkenetter, Pauline sovnet stille inn med familie tilstede den 21.7. Et langt liv var over, hun ble hele 91 år. Det er alltid vemodig når noen forlater oss, men vi visste at denne dagen ville komme og synes det var godt for henne at hun nå sovnet fredfylt inn etter et langt og begivenhetsrikt liv.

Når unge - i livets spede begynnelse brått og brutalt blir revet bort er det totalt meningsløst. Ingen tanker eller ord kan rettferdiggjøre at så mange av våre fremadstormene unge mennesker ikke finnes mer. Hver dag går det en tanke og to til alle de som ble berørt av hendelsen som skjedde den 22.7. Fred være med dere.

Denne bloggen handler stort sett om alle turene som Ville er med på og bitte litt annet.

Jeg er glad i landet vårt og den vakre naturen som vi er så heldige å ha nesten rett utfor stuedøra. Jeg minnes at jeg hadde tanker om det på denne båt-turen vår. Tenk vi kan ankre opp på holmer og skjær hvor vi finner det for godt i le for vær og vind - og føle oss trygge.

Så er vi endelig på sjøen, vi koster avgårde passerer her Lindøy rett utfor Stavanger.

Målet denne gang var den blå lagune.

Bilde av holmen som lå rett over oss, det er fint å ankre opp der også. Det var flere båter der denne gang, så vi valgte å legge oss til hovedøya, Nord-Talje.

Desto eldre Ville er blitt jo mer holder hun seg nær oss, tar bare noen korte avstikkere men hun passer samtidig på å ha oss innenfor synsfelte.

Hun har også fått seg en ny hobby. Stå å se etter småfisk, for en tålmodighet hun har opparbeidet seg etterhvert, mor må minne henne på at nå er det tid for å slappe litt av;o)

Jammen ble hun glad da hun forsto at hun kunne tre av og legge seg ned og slappe av, tilsynelatende trett etter ei lang økt med å titte etter fisk og småkrabber.

Varte ikke lenge så var jenta klar for nye oppdrag

Ville er pappa-jente, så når han drar ut for å sette eller hente garn ser hun etter ham helt til han er tilbake. Nistirrer etter far der han rundet holmen. Sånt kan hun sitte i 10 minutter og se etter han. Stor gjensynsglede når han kommer tilbake.

Noe av dagens fangst, krabbe og torsk og litt til andre.

Fiskslo til måke, mange om beinet!

Denne gikk av med den klare seier. En fisk i nebbet er bedre enn…. annet!

Det gode måkeliv på skjæret.

Så er krabben kokt, den renses og et deilig krabbemåltid ventet oss.

Ei forsteina kjerring, følger hun med på hva vi holder på med?

Lørdag tok vi en tur til butikken på Helgøysund. Etterat Ville kom til oss har vi begynt å gå over øya istede for å ta jollen rundt for å handle. Det kan være litt sjø og det er ikke nødvendig å røyne henne unødvendig og vi har alle tre godt av å gå den turen.

“Uæææ… må jeg gå forbi det dyret”, så det ut som Ville tenkte. For å gjøre det enkelt for henne gikk jeg mellom henne og kua, slik at hun var trygg mellom meg og Øystein, gjett om hun satte opp farten når kua var passert.

Denne fine sauen med lammene traff vi også på.

En hingst og ei hoppe med føll.

Ville later som hun ikke ser ponnien, hun synes denne kommer vel nær og vil passere dette stedet så raskt som mulig.

Flere geiter var der også oppe i en skråning.

Hjemover til båten igjen, valgets kvaler, velger vi riktig vei?;o)

Er visst på riktig vei.

Kjerreveien til høyre er den vi følger, følte et øyeblikk at jeg speidet utover et viking landskap.

Nesten fremme, her ser vi ned på Lagunen

På båtturer så sakker aldri Ville akterut når turene er over, Her virker det nesten som hun er glad for at endelig er vi tilbake til båten, over trappa så er vi fremme!

Så var vi tilbake igjen.

Kvelden kom og vi slappet godt av på akterdekket.

Dagen etter på søndagen så blåste det opp, vi trodde vi lå godt i le, inntil vinden snudde sørvest. Dermed ble det veldige strømninger i sjøen som førte til at båten vendte seg opp mot vinden og dregg feste ble feil. Jeg merket små dunk og båten var iferd med å gå på land. Det ble skikkelig sjauing i vind og regn for å redde båten. Omsider så var tauene til land løsnet motoren startet og vi dro ut fra Lagunen og i sikker havn til Helgøysund.

Dryppvåte til skinnet men glade over at det gikk så greit ankom vi Helgøysund.

Ville og Krabbe-Lars dagen derpå.

Det var ferien så langt. I neste innlegg blir det koselig besøk fra Larvik:o)

Ha det bra inntil videre!

Vi står sammen i håp.

2011-07-27T13:41:00.001+02:00

Noen flere bilder fra min fri uke.

2011-07-22T11:09:00.004+02:00

I slutten av juni og begynnelsen av juli, så var vi på hytta. Denne gang gikk turene våre ned til Ørsdalen, vi tok for første gang veien innover i dalen til Bjordal, hvor veien stoppet ved en gård.
I første omgang så synes jeg dalen og naturen var vel hard og ikke så vakker. Etter å ha besøkt dalen flere ganger så endret jeg mening. Jeg ble mer og mer betatt, selv om været ikke var noe å skrøyde av.   Kanskje det var stemningen som tåka laget som gjorde at vi ble bergtatt tilslutt? Der var vakker fukglekvitter, fin ørret i elva, modne blåbær, vakre naturopplevelser og en helt egen stillhet.
Bilde innover i dalen som er tatt når vi kjører nedover fjellsiden.

Eneste veien til Ørsdalen er Vikeså, Stavtjørn gjennom tunnelen til Eikebrekka, en svingete vei ned fjellet videre til Hovland så til endes, Bjordalen. (Den kraftigste streken er ikke veien, muligens en tursti) Fra gammelt av så var eneste forbinnelse med omverdene en båt som gikk på Ørsdalsvannet.
Veien innover gikk parallelt med elva, fremdeles alsfalt..

Etterat vi hadde vært i Bjordal så kjørte vi et lite stykke tilbake. Jeg hadde sett et skilt hvor det sto Støle og minnes at noen hadde fortalt at det var en fin plass.

Ei glad jente som forstår at nå blir det TUR:o)

Det er gøy å oppdage “nye” steder

Det ble ikke mye tur på oss.   Det er ikke til å tru men turstien gikk beine veien i elva…høy vannføring? Jeg er ikke sprek nok til den utfordringen, men det var andre.

Mens vi rastet…rettere sagt jeg, disse to turkompisene sonderte elva isammen. Tilskuere hadde di også!

Som hun koste seg buk-bading og hoppe fra sten til sten frem og tilbake,

Hoppidihopp…..

litt tid til pinnelek og slukke tørsten hører også med:o)

og en hvil imellom øktene….

Det var en nydelig plass, badekulp...

og med gress-slette, fin for piknikk og sette opp telt.

Vi kjører hjemover igjen, og oppdager disse geitene.   Ett artig skue geitene i sånn fin formasjon med elva. Jeg går ut av bilen og spør guttene om å få ta et bilde. Plutselig føler jeg meg så rar…som en tilskuer eller en overivrig turist som tar bilde av noe som for dem er dagligdags,   men eksotisk for meg.

Enda en flott plass å sette opp telt, gress slette med sandbanke - fint å bade i godvær. Vi tok turen hit ned igjen, den ene gangen jaktet jeg på motiver i tåka og Øystein fisket. Neste gang var det blåbærplukking og fisking.

Ørsdalselva i tåke.

På søndagen tok jeg en tur til byen og hentet denne lille karen. Han var hos oss til tirsdagen. Her er det fangsten til Øystein som beundres, med en smule skepsis:o)

Dagen etter lettet endelig tåka.

Vi koste oss sammen med Caspian, men det ble tatt lite bilder av ham, det er nok bare det å følge med ham hele tiden. Her er det strå som det blåses i.

Har bestemor lyst å prøve?

Eller “Ville få den”?

Så er Caspian reist, igjen er det oss og sauene.

Siste kvelden så grillet vi snurrebrød og pølse, mmmm…nå er det rett før de er ferdig stekt herlig….

uuuuuu……maten min…hvor ble det av den??? Øystein hadde ikke før tatt bilde av meg der jeg sitter sååå sulten og gleder meg til å smake for første gang pinnebrød…. da kommer den vindråsen og tar med både grillen og maten, rett foran nesa mi, sjelden har følt meg så snytt;o) Heldigvis så var det vått i gresset. Vi flyttet oss mer i le…men det tok sin tid å få den fine gløden igjen i trekullet. Vi ble mette tilslutt og synes vi hadde er riktig så fin avslutting på ei flott fri uke.

Ja,   det var den turen. Jeg ligger langt etter skjema.   Ferien min har nå startet, vi har vært på en ukes båttur, kommet hjem og Øystein er dratt til Shetland for å seile med Svanhild hjem til Stavanger.
Nå tror jeg det blir tid til å legge inn bilder fra båtturen.

Ha en forsatt fin sommer og ferie….det finnes ikke dårlig vær bare dårlig klær;o)

Sauer og lam i tåke og duskregn.

2011-07-08T01:05:00.001+02:00

Vi har vært litt over ei uke på hytta. Det var en del tåke og regn, men vi satt som vanlig ute på ettermiddag da sauene med lamma kom oppover og passerte hytta for å legge seg til for kvelden ca 50 meter oppforbi. Jeg synes det er så moro å se dem vandre, rolig og bedagelig allverdens av tid har de. D e fleste virker uredde og nysgjerrige både på oss og Ville.

Denne gang ble det en egen stemning med tåke som var ganske så tett til tider.

Denne forestillingen pågår i noe over en time. Tåka er blitt skikkelig tykk og noen stopper opp, tar en drøvtyggepause

og titter på oss gjennom tåkehavet.

Trippe tripp….vi skal litt lengre opp før vi legger oss ned for kvelden.

Dagen etter litt lettere tåke men duskregn.

Fine lam, disse 2 kikket lenge og vel på oss, i det jeg skulle ta bilde av dem, så hørte de noe og begge snudde hodet samtidig.

Trygge på hver sin side av gjerde, lammet spiser gress og Ville et bein.

En fin dag ønsker jeg dere!

Bilder fra en dagstur i pinsen.

2011-06-28T13:50:00.002+02:00

Føler jeg er litt sent ute, men siden vi fremdeles er i den rette måneden, så legger jeg ut bildene jeg tok fra en tur på den fineste dagen vi hadde i pinsen.
Turen vi tok har jeg ønsket å gått lenge. Ei gårdskone fra Vikeså har fortalt meg om denne ruten.   Det er flere turer som vi kan gå på Driftsvegen mellom Stavtjørn og Hegelstad, over fjellet.   Veien til Stavtjørn fikk de først rett etter krigen, før det så måtte bøndene i område drive sauene over fjellet i mai/juni. Det var ingen god løsning for det kunne være minus grader oppe i høyden om natta og lam bukket under for kulden.   Gårdskonen som er yngre enn meg hadde nok hørt alle historiene om slitet, fordi hun fortalte meg alt så levende.

Turen vi gikk var på ca 3 timer opp og stien gikk gjennom variert landskap. I utgangspunktet så trodde jeg vi skulle opp på fjellet til høyre i bilde – det skulle vi altså ikke.   Stien   gikk rundt det, til en dal som vi passerte, krysset en bekk og begynte en forholdsvis bratt stigning gjennom skog på fjellsiden på det neste fjellet. Vi kom opp på et platå omkranset av flere fjelltopper, der kunne vi gå mot Stavtjørn eller mot Hegelstad,  denne gang var det mot Hegelstad vi skulle.

Vi har parkert og går litt lenger ned veien før vi går over ei lita bru for å krysse fossen.

Bilde er tatt ifra gåbrua , der elva buldrer i strie stryk nedover mot Malmei.

GPSen blir satt på.

Ville tror hun hvet veien, hun er ofte så sikker på hvor vi skal gå den jenta;o)   Vi blir lett lurt for det virker som hun følger stier.   Vi plundret litt før vi fant den rette stien. Først når vi fant ut at den var merket så var vi endelig på vei…her har hun peilet seg inn på rett sti. (Vi har peilet henne;)

Hun er stadig et hestehode…..steinkast foran oss.

Vi har gått et stykke gjennom furuskog og rundt en myr….vet ikke hva vi kan forvente av turen.     Heldigvis er den merket hele tiden, ikke like godt alltid men vi finner nesten alltid de røde merkene.   Dette vannet kjenner vi, Austrumsdalsvannet. Den lille hvite prikken i enden av vannet er huset der Bamse bor. Den kjørbare veien til Stavtjørn går langs med fjellet på venstre side.   Sauedriftsevegen fra gammelt av gikk et sted oppe på fjellet til høyre.

Vi kommer til en dal mellom fjellet vi passerte og det fjellet vi skal rundt og opp.

En liten pause.

Fjellet vi har passert.

En stein

Merkelig form på stammen til dette treet

En bekk som renner ned mellom 2 fjell, stien går over den og forsetter oppover i gjevn stigningen inni tett skog.

Endelig ute av skogen og vi oppe. Der er det tilogmed et skilt som viser Driftavegen, der vi kommer fra og til Hegelstad som vi går videre mot.

Mot Austrumsdal, der skal vi ikke denne dagen

Veien mot Hegelstad....

Vi gikk og vi gikk….

Tilslutt så finner vi ut av nå tar vi pause…har gått langt nok.

Dette synest møtte oss da vi kom over en kam, det måtte bare bli rasteplassen

og det siste stoppet før vi snudde hjemover. (nesten maken bilde, måtte bare ha dette også må;o)

Ville raster også, på sin måte….musejakt….ingen fangst denne gang.

Som sagt så vender vi og går tilbake…

Et lite tre som klamrer seg fast i vær og vind.

Den kraftfulle fjellheimen vår.

Et brett belte der bjørka har visnet henn, sånt undrer meg alltid, hvorfor?

I utkanten av “bjørkekirkegården” står denne klyngen så vakker og levende.

På vei ned, inne i “urskogen” så får Ville et av sine gledes rapptusser. Da skal greiner til livs.

Etter energi utbrydde så er det godt å kjøle seg ned litt.

Snart er turen over, Ville er langt ute på myra, vi går rundt den. Fjellknatten i bakgrunnen er der hvor vi parkerer.

Der rare var at når vi begynte å nærme oss veien, så sakket Ville akterut. Et kort øyeblikk så trodde vi hun var sliten. Rare jenta vår kjente seg igjen og visste at turen var over.    Jeg blir så imponert over hvordan de kan gjenkjenne områdene så godt.   Her har hun parkert, sto fastfrosset og så på oss, hun var så vakker, et barn av naturen.

Vi ventet og jeg tok noen bilder…..

lot jenta vår være i villmarksmoduset litt til.

Hjemme på hytta igjen. Nabobarna synes vi hadde vært vel lenge borte;o)

Lek med Frøya er gøy det også.

Så var dagen over.

Fine dager ønsker jeg dere alle, enten dere har ferie eller ei.

Vi er fremdeles juni…

2011-06-18T01:40:00.003+02:00

og den måneden som jeg har gebursdag. Disse bildene er fra den første helgen i juni, planen var å få lagt dem inn på bloggen for snart 2 uker siden. Dagene går litt for fort for tiden.
Vi var på hytta da jeg hadde bursdag så noen spesiell feiring på dagen ble det ikke. Det ble Øystein, Ville og jeg som feiret dagen stille og rolig fra morgen til kveld.   Overraskelsen var stor da jeg fikk mitt eget kamera, det er rart hva disse mannfolka får med seg, lurer på hvordan han kunne vite at jeg liker å ta bilder;)     Kamera ble brukt flittig den dagen og på alle andre turer siden (jeg har maaange bilder som ligger på vent til et og flere blogginnlegg - det er fremdeles juni;)

Mitt nye hendige lille kamera:) Et par dager før så ønsket jeg meg et par busker og småtrær som bursdagsgave. Jada…svarer Øystein, uten å røpe hva han egentlig hadde på lur.

Er vel ingen overraskelse at de første bildene måtte være av Ville og naturen.

Vi våknet til tett morgentåke, men det er som regel fint vær på min bursdag så jeg var sikker på at den ville lette.

Sjekk den telelinsen;o) steinene som skaper denne naturlige hulen ligger høyt oppe på fjellet bak bjørketrærene på bilde foran. bildet er tatt fra hytta!

Tåke gir fin effekt på bilder.

Bildene er tatt med få minutters mellomrom og tåka letter raskt.

Jeg synes det er ekstra stas med hjemmelaget brød på hytta (sånt har vi ikke hjemme) Denne gangen prøvde jeg ut noe nytt, inspirert av en blogg som skriver om et brød som ikke skal eltes. Jeg gjorde som jeg pleier, følger oppskriften på melposen, men tok mye mer væske i deigen så den ble riktig så klisset. For å gjøre det hele superenkelt så helte jeg alt opp i en langpanne og steikte “langpannebrød” enkelt og greit, minst mulig arbeid;). Øystein hadde vært ute tidlig på morgenen og fisket fjellørret, så til lunsj hadde vi grillet små ørret og hjemmelaget brød. Fin bursdagsmat!

Resten av dagen skinte sola fra skyfri himmel og med silkebris hele resten av dagen, så var det en perfekt dag!

Det synes Ville også der hun ligger i skyggen under bordet.

Det var denne dagen hun lekte med Frøya for første gang.

Ut på ettermiddagen gikk vi tur ned til fossen, disse er fra ovenfor badekulpen.

Badekulpen.

og disse er nedenfor

Dette partiet er skummelt, fjellsiden skrår godt ned til vannmassene og fossefallet er ca 3 meter høyt, masse vann som renner med stor kraft på et lite område.

Så flater fossen litt ut rett før Grøtteland, til stykene begynner igjen ned mot Austrumdalsvannet, videre Malmei, Vikeså…..ferden videre tror jeg er Tengs og renner ut nær Egersund.

Ville hopper og spretter i god avstand fra strykene.

Hun er i det minste i bilde …..

go` jenta mi

SÅ! Nå skal vi sitte fint og smile til fotografen! Tvangs sitting?;o)

Vi fant vi fant, blåbærlyng med masse blomster…gleder meg til august og blåbærpai med varm vaniljesaus….mmmmmmmmmmmm……….

Så er vi hjemme igjen, blomstene mine…

Det er vanskelig å tro, men det er ferie for mange i neste uke.   Med ferien så håper jeg at det fine været kommer. Dette er min jobb helg, et par uker med litt jobbing så er det ferie for meg også.
Det er noen som sier at det finnes ikke dårlig vær – bare dårlige klær – vel, det er nå deilig å slippe å gå med tykk genser og vindjakke om sommeren!   Nå drømmer jeg om fine varme sommerkvelder, sitte ute på terrassen til sene kvelden og nyyyte livet og tilværelsen…det er bare sommer en gang i året!

En fin helg ønsker jeg dere:o)

Den vakreste folkefest i vågen er denne sommeren.

2011-06-13T20:47:00.001+02:00

Rettere sagt den siste helgen i juli. Fra tors 28. til søndag 31. juli. Det er 3dje gang Stavanger er vertskapshavn for Tall ship race. Det har gått 7 år mellom hver gang Stavanger er gjestehavn og forhåpentlig skjer dette hver 7ende år også inn i fremtiden.

Når skutene ligger til kai, og når de drar er ett fantastisk skue, som gir minner for livet. Denne gangen blir det eksta spennende for meg. Øystein skal være med skuta “Svanhild” og seile fra Shetland til Stavanger. Jeg fant ut at jeg kunne delta på mitt vis da jeg så de søkte etter frivillige til forskjellige oppgaver hele den uka fra mandag til onsdag før båtene kommer, og under selve festen. De første båtene kan forventes allerede på onsdagen alt etter været, med god vind i seilene så kommer de tidlig .

Jeg gleder meg også helt sykt til å høre sjømanns sjanti ljome utover byen, se matroser stå i mastene på Statsråd Lehmkuhl og synge en ny sjanti hver dag.

Sjanti tradisjonen blir et gjennomgående tema. Disse gamle sangene er på lik linje med folkemusikk, men på grunn av innholdet i tekstene….lengsel etter den kjære der hjemme så var det litt sterk kost for enkelte og dermed ikke helt stuerent, har jeg hørt;) Nå er de tatt frem igjen fra glemselen av Håkon Vatle som har tatt mastergrad i sjanti. http://www.tallships.no/

Bildene har jeg hentet fra nettet.

Dette er fra helt innest vågen.

Seil med Domkirken vår i bakgrunnen, i år vil Statsraad Lehmkuhl ha denne plassen.

Dette er, tror jeg fra starten som skjer ute i åpent hav.

Dersom noen liker gamle flotte seilskuter, så er Stavanger vel verd et besøk den siste helgen i juli, det blir 7 år til neste gang:o)

Ha en fin kveld.

Hvem kommer inn porten?

2011-06-07T12:13:00.004+02:00

Ei lita toller frøken med navnet Frøya, som nylig har flyttet inn hos en familie i hyttegrenda vår.

Er det virkelig sant, at vi kan leke sammen.

Endelig!!!    Dette er vel det eneste som Ville har savnet på hytta, en reall lekekompis. Der er flere hunder der oppe men få som er glad i å leke.
Frøya leker - jeg er ganske farlig…..

Så søøøt:o)

Ville er gladelig med på¨leken: Til angrep….

Prøver du å ta meg nå …                                                      eller nå…

he he…   der tok jeg deg…..

og….du tok meg;o)

Drikkepause, hva er bedre enn å dele en vannskål?

"Eller å kjøle seg nede ved elva…dette er bare for store hunder som meg;o)
Alle bildene er tatt med mitt nye kamera som jeg fikk til bursdagen min, det er supert til å ta hundebilder med….trur eg;o)

En flott dag ønsker jeg dere!

På tur med Maila og Leia.

2011-06-01T09:14:00.003+02:00

Nå var det lenge siden jeg hadde truffet Anne Liss, sist var vel når Gry var i byen. Hundene var det enda lengre siden de hadde vært ilag.
Ville var skeptisk til å dra på tur i bil i går ettermiddag, hun hadde nok dyrlegebesøket sterkt i minne.
Se så fornøyd jenta mi ser ut, når hun forsto hvilke kjekk ettermiddag hun skulle ha i Sørmarka. Maila og Leia var også glade for å se oss igjen, og for første gang hilse Maila på meg, hun så virkelig glad ut for å se meg, de var mer kosete enn tidligere både Leia og Maila.

Trekløveret, er nok andre hunder de har i sikte.

En vakker liten blanding med navnet Pelle, Maila synes denne var helt bedårende....

det syens Ville også.

Maila leker stort sett bare med sin “søster” Leia, men hun passer på Ville når hun leker.

Ville var i sitt ess i går. Hun har nok ikke fått utfolde seg skikkelig den siste uken, på grunn av labben som måtte beskyttes mot søle og skitt.

En “søt” rotwailer, Ville synes nå det;o)

Det er ikke bare Maila som passer på Ville, Leia også, her gir hun beskjed om at de bør dempe seg, hører Ville på henne…nei;o)

Ei søt islandstispe, tror hun het Toya.

Denne karen var perfekt lekekompis…blanding av litt sånn forskjellig, med de vakreste hundeøyne, synd jeg ikke fikk et godt bilde av hodet hans.
De lekte lenge og vel helt lydløst, pefekt leke match.
De var også enig om at gjørmebad er tingen…

Jenta mi; dette er da ikke særlig lady like.

Synes du ikke det mamsen, jeg er da så fin og så er jeg så fornøyd!

Tenk det du, Ville er helt inkludert i Maila og Leias flokk. Vi ble overrasket både Anne Liss og jeg da Ville også våget seg opp på steinen med de to jentene og de fulgt ut aksepterte det, engentlig så hoppet hun opp som den naturligste tingen av verden og de to andre gjorde plass til henne. Flinke vovse jenter som er blitt så gode venner.

Takk for turen, vi sees snart igjen.

Litt tåke på de allerfleste bildene. En overivrig super glad golden hoppet rett i kamera, kom litt gørr på linsa som jeg ikke fikk vekk der og da.

En flott lang helg ønsker jeg dere alle…NÅ tror jeg det fine været er kommet;o)

Bilder fra turen idag.

2011-05-28T00:40:00.002+02:00

Idag merket vi tydelig at det er væromslag. De siste ukene har det vært mye regn og bikkje kaldt. Jeg kunne med fordel tatt mindre klær på meg idag, så nå håper jeg at gradestokken kan bevege seg opp over 10 grader etterhvert istede for å ligge under.

Jeg fant ut at jeg skulle ta et bilde av Ville med de fine skoene som hun har fått og det flotte ravsmykket mot flått. Hun er faktisk stolt av begge deler. Nå har Ville hatt ravsmykket i ca en måned og det virker som det har en god effekt mot flåtten, vi har mye flått her på turstien.

Når jeg først hadde tatt frem kamera så tok jeg det like godt med på turen.

Selv om der har vært kaldt så blomstrer det etterhvert. En gang i tiden var dette en hage, som var tilknyttet et barnehjem.

Fra gressplenen ned mot Emmaus

Tusenfryd

Nyperose…

Gul blomst som vokser ved sjøen

Marehalm

Enda en slags blomst;)

Så er det hjemover….dette bilde, treet, huset, veien og muren passerer jeg nesten hver dag. Det er liksom noe med dette område som skaper en ro i sjelen.

En varm og solrik helg er ønskelig….og neste uke, god helg:o)

Så var det vår tur.

2011-05-25T12:11:00.003+02:00

Ville måtte til dyrlegen med en vond pote og dermed måtte hun få noe beroligende for at dyrlegen skulle få sett på poten hennes. Jeg har vegret meg mot å bruke sedativt uten at det aller nødvendigst, fordi jeg har stor respekt for det. Med en pote som hun tilstadighet slikker på så var det nå på tide å gi henne det for å få en grundig undersøkelse av hennes venste forpote. Min respekt for sedativt har jo også vist seg å være reell på enkelte av lapphundene, noen har responderert vel godt på beroligende og en lavere dose enn normalt er blitt anbefalt på bloggen, samtidig så minnes jeg å ha lest at noen ikke klarte å falle i dyp nok søvn, med andre ord så har der hvert begge deler.

Det at Ville har en vond pote skylder jeg på strøingen i vinter og en ekkel skarp grus som de har strødd på turstien. Det er ikke sand de strør om vinteren men skarpe småstein ispedd salt. Vi har sluttet å gå i begynnelsen av turstien, der det er mest av den nye ekle klebelige grusen med spisse krystaller. I gatene er der fremdeles grus fra vinteren, fordi enkelte ikke gidder å sope og rydde utfor husene sine…grrrrrrr.

Poten til Ville har vi fulgt med på i lang tid, det har vært sånn av og på med slikking av den. Hun halter ikke og løper helt ubesvært på gresslettene men traver forsiktig på grusen

Hun var helt fin når det var sol og opphold, den siste uken har det regnet mye, da begynte hun å slikke på poten igjen. Selv om jeg velger turruter hvor vi går mest på gress og asfalt, så unngår vi ikke helt grusen - de som ikke soper utfor husene sine:o/

Noe er klart Villes feil også fordi hun nekter å gå på gresset ved siden av turstien, selv om jeg foklarer henne at der er det best å gå for poten din. Det samme er på gata, hun skal gå helt inn til gjerdene der det er mest grus hos de som ikke soper!

Jeg har forsøkt å holde poten ren og smurt den med litt aloevera. Men i de siste dagene så har hun slikket helt besatt om kvelden.

Så igår var - nok er nok. Jeg ringte til dyrlegen og fikk time en time etter. Joda, vi kommer oss inn på venteværelse og Ville sjarmerer alle i senk, jeg hvet at det hun egentlig sier med sjarmoffensiven er: jeg er snill jeg er snill, men vil ikke være her.

Hun roet seg tilsynelatende, hadde liksom et øye på døren, jammen tror jeg at hun forsto at det var litt mer enn bare vagsinasjon denne gangen. Fordi når dyrlegen kom og jeg reiser meg, springer hun i lynets hastighet bort til dyrlegen, hilser og så til inngangsdøren og legger seg tungt ned.

Vi har har 5 – 6 tilskuer, dyrlegen gir oss godbit en annen kommer med pølse som lokkemiddel, i den tilstanden Ville er i så er hun ikke motagelig for lokkemiddel, jeg har ingen valg må løfte opp Ville på 21,7 kg – hun har gått ned 700 gr siden februar:o)

Vi blir som regel sittende en stund alene på undersøkelserommet, noe jeg synes er bra, da får Ville gå rundt å snue og hun roer seg noe. Roen er kortvarig, dyrlegen kommer inn, hun får sjekket poten nok til at hun vil dope henne ned. Dermed blir hun lyttet på og veid. Jeg forteller også at lapphundene kan være overømfintlige mot sedativt at noen av dem trenger en mindre dose.

Sprøyten blir gitt, Ville sovner etter sånn ca 10 min., vi løfter henne opp på benken, potesålen blir barbert, irritasjon og litt betennelse fordi Ville har slikket på den så mye, poten blir smurt med antibiotka salve, det skal vi forsette med i en uke, 2 ganger daglig.

Litt manikyr også når vi først er der, prima med nyklipte negler på alle tåpoter samtidig:o)

Oppvåkningssprøyten blir gitt og Ville blir løftet ned av benken igjen og ligger der til hun våkner. Jeg går ut i bilen med henne, og hun sitter så fint å ser på meg når jeg kommer utigjen etter å har vært inne å hentet og betalt både det ene og det andre.

Så er det hjem, Øystein er kommet fra jobb, Ville viser som som vanlig gjensynsglede, og må opp på utkikkspostene sien på terrassen, alt virker såre vel og etter oppskriften.

Kl er 17:30 Øystein kjører meg til byen og henter meg igjen kl 21. Idet vi skal gå inn så sier Øystein at han tror det er noe galt med Ville, hun bare sover og han får ikke kontakt med henne. Alle tankene jeg har hatt om sedativt, Millis reaksjon går som lyn igjennom hode mitt, samtidig hører jeg ham si at han snakket med veterinær på telefon og at de sier at det er normalt. Idet jeg kommer opp i stuen og Ville hører meg så løfter hun en gang på halen, og forsøker å løfte hode men klarer det ikke. Skrekk og gru, vann tenker jeg og henter det, men det vil hun ikke ha, det får henne i det minste til å reise seg, men hun klarer det ikke uten hjelp, jeg delvis løfter henne og hun sjangler med støtte bort til en ny ligge plass. Der legger hun seg med halvåpne øyne og munn og tungen hengende litt ut mellom tennene. Skummelt å se henne sånn. Puster gjør hun!!!

Føler jeg har ingen kontroll over situasjonen, dermed ringer jeg først til Wenche for å høre hvordan det var med Dixie den gang hun ble dopet ned, situasjonen er helt annen nå da Dixie våknet helt greit etter en nesten forlav sedativ dose.

Jeg ringer veterinæren og forklarer hvordan jeg opplever situasjonen, etter 2 samtaler med henne, hun ringte meg også opp senere på kvelden etterat hun hadde snakket med en annen veterinær. Etterhvert så fikk jeg en større forståelse og jeg følte at vi hadde kontroll på situasjonen. I og med at Ville hadde fått en oppvåkningsprøyte og den hadde virket så ville en ny ikke ha effekt. Det vi måtte passe på var at hun pustet jevnt, var varm og at gommene hennes var rosa og fikk raskt farge tilbake etter trykk. Årsaken til denne reaksjonen mente dyrlegen var at hun det var for kort mellomrom mellom tidspunktet da sedativt og oppvåkningen ble gitt.

Ville er våken og fin i dag, snart kommer Issi innom, han har også fått behandling, etterat det ble konstantert at det var nyrekrystaller som var kommet tilbake, ellers er han frisk som en fisk etter flere prøver….heldigvis. Så nå er det streng diett for ham, ingen slinger i valsen der i gården mer.

En fin onsdag ønsker dere!

17. mai - blåser - med mer.

2011-05-19T16:18:00.005+02:00

Nå er det endelig småfolk i de nærmeste familiene igjen og fler er på vei, dermed faller det naturlig å samle stort og smått til grilling på terrassen. Vi hadde åpent hus og de som ville kunne komme. Tror aldri jeg har sjekket yr.no så lenge og så ofte. Meldingene startet med stort sett regn og endte med vind fra nordvest og regn kl 12! 17.mai gjestene skulle komme klokken 12 – regnet kom kl 11 og var ferdig rett etter 12:o) Været var sånn bob bob. Håpefulle vestlendinger som trosser vær og vind satt ute - 17. mai feires ute uansett vær. Himmelen var periodevis blå (nå er jeg snill med været) og solen varmet da ubeskrivelig deilig. Nordvesten gjorde at alle frøs sånn litt, noen mer og noen mindre, ingen ville sitte inne, selv om noen hadde seg en liten tur inn for å varme seg bittelitt så var alle raskt ute igjen.

Som sagt så leste jeg alt jeg kom over om været før 17.mai. Husker jeg riktig så skulle det være fint store deler av landet med noe regn på vestlandet. Så legger jornalisten til: “ det vil regne på vestlandet, men det gjør ingenting for de er så vant med nedbør”. Vel er vi vant med nedbør, men at sola skinn og at det er godt og varmt på denne dagen er alles vestlendingers drøm. Det ble nesten drømme 17. mai. I ettertid er vi alle fornøyde for det var mer regnet både 16. og 18.

Så til familiefesten. Jeg er ingen fotograf på sånne dager, gleden var stor da jeg oppdaget at Leila og Øystein hadde flittig brukt kamera. Å åpne kamera å se på bildene som de har tatt er som en stor godis pose for meg:o)))

Caspian i finstasen..

og lille Johanna. Hun er nå 14 måneder, Caspian er 4 måneder eldre. Vi bestemødre vil være i lag noen timer hver mandag, så de kan bli godt kjent med hverandre.

Det er mye som er spennende for ettåringer. 17.mai blåser i forskjellige varianter og ballonger.

Når en konsentrerer seg godt, så får en det til:o)

17. mai blåser er for store og for små:o)

Johanna vil også blåse

En fornøyd Johanna…

Caspian og epleblomster…..

og med solbriller, tytta og kose-lamme!

Min mor som er blitt en stolt oldermor.

Grillmaten vi hadde….

Frukt og sjokoladekake til dessert, isen droppet vi for det var for kaldt.

Caspian ville ha teppet rundt seg og lekte å styrte en stund med det, det samme ville Ville:o)))

Så var festen over og vi er på vei for å se Folketoget. Caspian hadde sett sitt første tog om morgenen - Barnetoget, han synes det var stor stas med musikk-korpsene.

Han fikk sitte på Øysteins skuldre og se Folketoget, det er tydelig at han elsker musikk og lyd, han satt å “danset” i takt til musikken.

Ville var også med og så toget. Hun var flink men viser tydelig at det er vel mye bråk, så etter ca 1/2 time så gikk vi hjemover.

Ville trives best som her, tatt om morgenen noen dager før 17., da værgudene fremdeles var med oss.

En fantastisk helg ønsker jeg dere alle!!!

En ekstra til deg Gry som helt sikkert tripper forventningsfult….henter du Tjorven tidlig på morgenkvisten;o)

Jentetur til Stavtjørn.

2011-05-07T00:29:00.003+02:00

Hanne og jeg har lenge snakket om å ta en overnatting på hytta. Issy (kastrert hanne) og Ville er perlevenner og Hanne og jeg har funnet tonen. Vi er begge hjelpepleiere jobber 50 % aften og liker begge å gå tur i fjellet…samme tempo viste det seg at vi også har:o) Det som er fint med å jobbe som vi, er fri dagene midt i uka. Selv om vi ikke har samme turnus så klaffer det av og til som nå, begge hadde fri onsdag og torsdag.

Jeg hentet Hanne og Issy kl 10.00 onsdag morgen. Ville satt som vanlig fastspent i baksete og Issy lå på gulvet foran ved Hannes føtter. De oppførte seg eksemplarisk begge to og vi kjørte direkte uten stopp til hytta, kun et stopp for å fylle bensin.

Det viser seg at Issy er en utbryter konge, hvordan han kommer seg ut utenfor gjerde fant vi ikke ut. Ville ble også med og de tok seg noen deilige rull i møkka som bonden sprøyta utover markene. Jeg oppdaget dem utfor gjerde…to så lykkeligere hunder har jeg aldri sett før, hoppende og dansende fulle av møkk….det lyste FRIHET av dem:o)))

Vi fikk dem innenfor gjerde, Hanne og jeg ble enig ingen hast nå, de var jo møkkete så det kunne de være det litt til. De fikk hver sin tyggemuskel ute og vi tok oss noe godt å drikke. Etterhvert så ble det såpe og vann. Badet lukta fjøs ei stund, lukten forsvant etterhvert eller så ble vi vant med den;o)

Her er perlevennene, nydusjet.

Det ble ikke mer møkkabad, virket som de kobblet møkk = dusj. Selv om vi oppdaget Issy utfor gjerde med gjevne mellomrom så fikk møkk være møkk, ingen flere møkkabad. Enten er Ville godt “preget” går ikke utfor gjerde visst porten er lukket eller så er hun for stor til å smette ut sammen med Issy.

Onsdagen gikk vi en liten rundt myra. Ville ett godt stykke foran, Issy ser ut som han koser seg, han går foran oss han også:o)

En av fossene i Bjerkreimsvassdraget. God vannstand nå etter snøsmeltingen.

I mellomtiden har vi slappet av og spist god grillmat før kveldsturen ned til vannet, Ville og Issy benytter sjansen til å kjøle seg litt.

Morgenen etter så skal vi på en litt lenger tur. Jeg har hørt om en fin tur, går en opp til den høyden som en ser rett bak steinen i forgrunnen så kan en se ned til Ørdalen. Ørsdalen er en avsides liggende lita bygd. For å komme ned til Ørsdalen så må en gjennom tunnelen som begynner rett ved trekket, det må være Norges værste, den er som en gruvegang.

Her er vi kommet opp over trekket, vi skal bort til toppen som skimtes i det fjerne.

Vi nærmer oss…

Ville er nesten fremme, flinke jenta stopper opp og venter så avstanden mellom henne og oss ikke blir for stor. Issy holder Hanne og meg med selskap.

Kommer dere?:o)

Her ser vi ned i Ørsdalen, dyrka mark og beiter. Mye sau har de der nede.

En kan ikke si at Ville har høydeskrekk.

Tid for å slappe av og nyte målet.

Litt leking når en raster…pinneleken:o)

Hjemover

oppdager vi noen dype og lange spor i snøen. Kan det være en elg som har gått her?

Fjellbjørka er kroket og vakker synes jeg:o)

På tilbakeveien så fikk jeg lyst å gå på en kolle som ligger mellom skitrekkene. Her har jeg ikke vært før. Det var en litt trolsk stemning hern hadde nok noe med dette store kronglete treet å gjøre.

Rar vekst på denne stammen.

Unge blader som er iferd med å åpne seg….ikke vet jeg hvilke tre dette er.

To gode venner, begge slår seg til ro og nyter freden når vi raster for andre gang. Ville litt mer utforskende enn Issy. Hun må liksom alltid sondere terrenget rundt før hun kan legge seg ned.

Flott plass å sitte å se på naturen, her skal jeg tilbake.

Dette bilde er jeg barnlig stolt over. Jeg har forsøkt ørtenhundre ganger å ta bilde av jenta mi i sprang, resultatet er som regel ingen hund i bilde!

Veldig koselig å ha deg med på tur Issy:o)

Håper det blir en neste gang.

Vi tok like så godt å kjørte gjennom tunnelen og ned til Ørsdalen og vannet. Ørsdalsvannet er en 17 km lang fjord, mellom høye fjell. Frem til 1983 så gikk Ørsdølen her, den eneste forbinnelsen folkene inne i dalen hadde med omverdenen, inntil veiforbinnelse kom fra Vikeså, Stavtjørn gjennom fjellet og ned fjellsiden. http://www.bjerkreimselva.no/orsdolen/

Fra kaien i Ørsdalen. Jeg feiret min 50 års dag på denne fjorden ombord på MS Ørsdølen, en uforglemmelig opplevelse, men det er nå en annen historie.

En fin helg ønsker jeg dere!

Den siste uken i april.

2011-05-02T10:50:00.004+02:00

Måkeflørt på hustak!

Jeg har siden Ville kom til oss ønsket ett flott bilde av henne omkranset av hvitveis. Enten har jeg ikke kamera med eller så har blomstringen vært over. I år var kamera med, hvitveisen står i full blomst og sola skinn. Det jeg ikke har beregnet…noe jeg burde husket er at Ville er et noe motvillig foto objekt, hun har 1000 andre ting å se og følge med på enn å bli tatt bilde av. Dette er det beste av ca 40 bilder.

Sitte stille og pent i en blomstereng er ikke lett….

Fra Heksedalen, ennå kommer solen ned til skogbunnen om ikke så altfor lenge lager bladene ett tett tak over Heksedalen som gjør at den blir mørk hekseaktig;o)

Caspian på besøk.

Bestemor har kjøpt en liten sykkel som er til Caspian når han er her.

Jeg er sterk altså…

Oiii, dette var gøy…

Det er masse å oppdage og utforske i denne verden for en liten krabat. I påsken så oppdaget han maur for første gang, det var stas! Her er det noe som ligner en maur som fanger oppmerksomheten.

"maurrr"

“

Det var ingen maur denne gang, men Caspian utforsket det lenge og vel.

Her er det en edderkopp “bakopp” som fanger oppmerksomheten (en liten prikk over pekefingen)

Tenksomme Caspian…”bakopp” bare forsvant.

Problemløser Caspian: “jeg rister i treet så faller edderkoppen ned igjen” Sangen “lille Petter edderkopp” er helt topp for tiden:o)))

Det er gøy på terrassen til bestemor. Klatre er også gøy, så lenge mamma er der å passer på:o)

En liten pause og litt energi trengs…

bestemor da, lærer gutten unoter, slikke is av tallerken;o)

Gutten foretrekker å spise med skje….helst to :o)

Dagen etter på lørdag begynte vi å rydde i bed. Ny bark skulle legges i alle bedene. Jeg tok en telefon til Eli, tenkte at det er en kjekk ting for en liten krabat å være med på. Ta ut bark og dra utover.

"Den må tidlig krøkes som god krok skal bli".

Ville er med og passer på jord, blomster og potter. Hun er nå blitt så stor at hun har sluttet å “bestemme” over alt jeg gjør. Tidligere så skulle hun delta i ALT, nå er hun fornøyd med å ligge å se på. Helt topp synes jeg:o)

Vi har flyttet ut, terrassen begynner å ta form igjen etter vinteren. Mer bark er lagt ut i bedet og blomster er satt i krukker. Ny markise er satt opp. I år blir det kun sommerblomster i krukker, Ville har hatt terrassen for seg selv i hele vinter og har som vane å hoppe opp i bedet for å følge med på hunder og katter ute på gata. Vi kan stoppe henne når vi er der, men hun er jo en del ute alene, så for å slippe masse ødelagte blomster og irritasjon så blir det sommerblomster i krukker.

Så var tiden inne til å nyte kveldsola, med noe godt i glasset og Ville har selvfølgelig et tyggebein å gnage på. Vi gleder oss til mange fine ettermiddager og kvelder på terrassen i mai måned.

En flott uke ønsker vi dere!

Påskefjellet.

2011-04-28T09:49:00.002+02:00

I år var påsken sen og med mye god vær så var der lite igjen av snøen på Stavtjørn.

Skientusiastene gikk på skiturer eller sto nedover det lille trekket i alpinbakken. Jeg brukte fjellskoa mine, de duger godt både på bar mark og i blaut snø:o)

Vi hadde en fin påske, en del vind og enkelte dager overskyet og dis. Gleden var stor de dagene sola varmet og tittet frem. Da ble det små turer i område rundt hytta og slaraffen liv på terrassen. Det lå fremdeles formye snø innover i løypene til de lengre fot-turene.

Vi hadde besøk av ett eldre ektepar som har hatt hytte på Stavtjørn i 30 år eller mer. Det er en fryd å høre dem fortelle om de fantastiske turområdene rundt om i fjellene. Gleder meg til etterhvert få tid til å utforske område.

Ville så fornøyd, ingenting er som fjellet og litt snø her og der. Jeg har vel sagt det før hun er god muse og lemmen jeger. Her er hun ganske så fornøyd etter en jakt på en stooor lemmen, den klarte å bite henne i tunga, men det gjør ingen ting for en jeger som Ville.

(Øystein er fotografen for alle bildene i dette innlegget)

Nå om våren er det ikke bare mus på menyen, det er også et spesielt taregress som har blåst på land som går ned på høykant, nyspira gress og røtter som hun graver frem. I den perioden så spiser hun nesten ingenting av sin mat.

Bildeserie fra rundt Stavtjørnet.

Begynnelsen av fossen

På flaten rett bak snøskavlen var der en bobil i flere dager. For 2 år siden var dette en campingplass, det er det slutt på nå….helt greit for oss å slippe å ha en stor campingplass her.

Store goe jenta vår:o)

En liten båtstø, naust og et lite høyloft som begge er i bruk.

Kanalen mellom parkeringplass tidl. campingplassen og dyrka mark til høyre. Hyttefeltet vårt skimtes i bakgrunnen.

Stavtjørn og alpinbakken i bakgrunnen, litt snø igjen i den lille til venstre. Samme dag var Ville og jeg her nede med flere barn i nabohyttene. Jentene heiv av seg skoene og vasset uti…. Pyse Ville satt trygt på land ved siden av meg og så på de vassende jentene;o)

Turen videre, det ble litt mer snø til stor glede for Ville……

ikke fulgt så stor glede for meg;o) Derfor tar jeg beineveien, klatrer opp skåningen for å slippe å vasse i bløt snø, vi traff på 3 par som gikk på ski!

Litt mindre snø her oppe som sola kommer bedre til.

Snuse snus…mus…mus….

Hjem til hytta igjen, kos med bestekompisene.

*Sukk* dette er det lenge til jeg kan gjøre igjen, snøbading….da er jeg ingen pyse!!!;o)

Påsken er over for denne gang!

Nå venter vi på sommeren og det den har å by på. Vi gleder oss til å tilbringe denne sommeren på fjordene i Ryfylke. Det har vært mye om og men med båten, fordi vi har over en lengre periode bestemt oss for å selge den. Planen var å være uten båt i sommer. Vi er kommet på andre tanker og vil bruke den enda en sommer før ny båt anskaffes og nye farvann kan utforskes både nordover og sør/østover.

En flott og solrik helg ønsker jeg dere:o)

En uforglemmelig helg.

2011-04-11T00:41:00.002+02:00

Disse damene er flinke til å overraske på en veldig koselig og trivelig måte. En stor takk til Sissel for at jeg fikk lov å komme på besøk. Veldig kjekt å hilse på deg Sissel og Per. Ekstra stas å få treffe Ofelia, Asca. Belle og Indy:o)

Det blåste kraftig på Jåberg, noe jeg merket godt ved innflygingen til Torp.

Innebildene fra Jåberg ble desverre veldig uklare. Jeg er sikker på at dette vakre 4kløveret synes vi, Gry og jeg skulle vært på besøk enda lengre. Vennlige og imøtekommende hunder, som en lett blir glad i:o)

Så bar det videre nærmere bestemt Glenne, hvor jeg skulle være med på lamming. Egentlig visste jeg ikke hva jeg gikk til. Gry sier at jeg var til stor hjelp…håper at jeg var det. Gry hadde kontroll på alt, planlegging av hvordan dyra skulles flyttes, for hele tiden å ligge litt i forkant , viktig at der var ledig bås tilgjengelig til søyne som skulle lamme. Jeg kom liksom til dekka bord, fulgte etter Gry og gjorde det hun ba meg om. Med jevne mellom rom gikk vi inn i fjøset, sjekket søyene, de førstegangs fødende og lammene. Gry gjorde mye mye mer. Stadig tenkte hun og planla videre arbeid. Ola og Gry sjekker søyene til faste tider i løpet av natta også, ikke mye hvile der på gården fortiden, så det var viktig å hvile mellom øktene. Jeg er veldig takknemlig fordi hun tok seg tid til å ha besøk.

Jeg fikk i oppgave å gi Lille Lam tåteflaske…når jeg tenker på henne er hun gullet mitt, liten og viljesterk. Bare etter en dag så virket som om hun kjente stemmen min, kom mot meg når hun hørte meg…er det rart en blir betatt?

Gullet mitt var alene koppelam til lørdag, da fikk hun selskap av tre andre. Lille frøken nesten Vilikke som var trilling og to søsken gutt/jente som var firlinger. Av erfaring så har Gry sett at det er vanskelig for ei søye å gi næring til mer enn to og det enklere å skille dem fra mammaen sin når de er ett par dager gamle, før de knytter for sterke bånd. Lille Lam/gullet mitt ble henrykt da hun fikk selskap:o)

Lille Lam oppførte seg som storesøster, på tross av størrelsen.

På Glenne finnes det ei dronning som heter Milli! Her er hun med meg på en aldri så liten lufte tur og skuer over sitt rike:o)

Utsikt mot gården og sjøen.

På tur med Milli og Gry.

Jeg vet at Milli elsker ballen til Gry. Nå har jeg fått sett hvordan Gry og Milli holder kaste og hente ball leken. Det er en fornøyelse å se hvor glad Milli er når Gry kaster ballen på de vanskeligste plasser og “lurer” Milli med å kaste en annen retning enn tenkt. Mye hjernetrim og aktiviet for Milli-mor:o)

Hestehoven spirer også på Glenne.

Dette området synes jeg er så spesielt, litt eksotisk vekst på trærne. Fremdeles litt snø igjen enkelte plasser.

Fra ett av jordene, virker så lunt og godt her.

Milli farer etter ballen…

Å så gøy å låne mor sin ball.

Milli farer inn og ut mellom trær og busker, på jakt etter ballen eller stolt bærende på den. Finner små bekker, legger ballen fint ifra seg, drikker litt, plukker ballen oppigjen og løper stolt videre i hennes rike.

Det er ett eller annet med denne marka og trærene rundt som jeg synes er så fint.

Nede ved sjøen.

På vei hjem fra sjøen, jeg tror dette er fersk vann, på grunn av siva.

Jeg fikk endelig hilse på Stine og Falk. Falke-lure var som Caspian travel opptatt av alt rundt seg, ekstra stas tror jeg det var med sauene. Rope på dem kunne han: “bæ bææ”

Traktoren til morfar…det er stas det:o)

Så er nok en dag forbi på Glenne…blir detlamming i løpet av natta?

Takk Gry, for en uforglemmelig helg, vi sees!!!

En fortreffelig uke ønsker jeg dere alle:o)))

Valpevakt:o)

2011-04-06T23:27:00.004+02:00

Idag skulle jeg jeg passe en liten Ridgeback på vel 10 uker. Når Lord som han heter kom, (Ville og jeg kaller ham foreløbig for Lille Lord) så tok Ville rollen som den omsorgsfulle, lekende, bestemte og grensesettende valpevakt, vel og merke på hundevis. Jeg passet kun på at valpen fikk sove og mat når den skulle, og trygt i bånd når vi gikk en liten tur bort til lekeplassen.

Ellers så var han i gode labber hos Ville, den eneste gangen jeg grep inn var når de ikke skjønte at det var mulig å ha hver sitt tyggebein:o)))

Lille Lord kom tidlig på morgen, liten og søt, klarer såvidt å komme seg opp trappa:o)

Selv om han er liten og har litt vanskelig med trapper ennå, så er det jammen meg futt i den lille krabaten…han har hode altså:o)

Den første leke-økten på morgenkvisten gikk mye i bryting og dra lek, inntil Ville synes det var nok herjing og samlet alle lekene “du får ikke låne dem” oppførsel var nytt for både Ville og meg. (Bildene fra morningen var ganske så uklare og ubrukelige)

Etterhvert virket Lille Lord trett og jeg la ham i bilen, fordi han fant ikke roen, det var kjekkere å leke med Ville enn å sove. Ca kl 11.30 så var det tid for tur, Lorden sov sååå godt, hadde ikke hjerte til å vekke ham, så Ville og jeg tok en rask tur, når vi kom tilbake så vekket vi en trett Lord, han er muligens vant til å sove litt lenger???

Vi gikk til lekeplassen, der slapp jeg dem løs, så de fikk gå fritt, Lorden apet etter snusingen til Ville:o)))

Hm… er det sånn det skal snuses???

Hjemme igjen. Lord har spist og Ville spiste restene hans. Her finner Lille Lord ett av tyggebeina til Ville, Ville følger ekstra godt med.

Hmm…det er mitt bein

Jeg kan ikke bare ta det fra ham???

Hvordan ta i fra en valp ett bein som er mitt???

Det er lov å se på iallefall

Så nær er det lov å gå:o) gjør han er liten feil, så knabber jeg det fra ham;o)

Men så får mor en lys idè!!! Hva med hver sitt bein. Mor finner ett nytt til Ville. Det er jo greit det da.....men så er det jo det andre beinet som Lorden har.

Jeg legger det ned her og sjekker opp det andre beinet, tross alt det er jo mitt!

Han har sluppet beinet, er jeg rask nå så har jeg 2 bein;o)

Nå er begge beina mine kjære Lord, du kan ikke bare ta dem i fra meg:o)

Om alle spilleregler ble fulgt er vanskelig å si, men det kokte både for Ville og Lord, dermed så tok mor beina fra dem 2 ganger.

Hvor er beinet Ville?

Oppe på bordet ser du:o) Gjør vi som mor sier så får vi de nok tilbake, “hu è real sånn”

Beina fikk de, Ville valgte omsider det store som sitt, og lot Lord få det lille. Men en liten krabat på knappe 10 uker forstår ikke mitt og ditt, han ville helst ha Ville sitt.

Å så godt det ser ut det beinet som Ville har….sukk….

Lord: “kan jeg få få ditt” Ville: “grrr-nei, har jeg sagt”

stakkars meg, jeg må bare spise gressløk…

å jeg har dette prima beinet:o)))

okey da tante Berit, jeg får vel nøye meg med dette beinet da….

Han hadde tålmodighet i ca 2 minutt til å gnage på beinet. Jeg lukket døren så begge fikk litt ro fra hverandre, Ville var ute som hun elsker. Når tålmodigheten til Lord var over, så klynket han litt og Ville var på døren med en gang for å trøste.

Vi hadde en fin dag alle 3 tror jeg. Det var nytt for oss å ha en valp på besøk, kom gjerne igjen Lille Lord.

Til slutt så fikk han beinet av snille Ville:o)))

Fikk og fikk:o))) Han fikk det ikke helt, bare holde det i den ene enden, Ville elsker drakamper.

Jeg måtte le av Lorden han kava og hoppa for å komme opp på kanten, men klarte det ikke. Han er en tøff liten fyr, som kommer til å bli stooor. Kanskje større enn storebroren hjemme, Leo som Ville også har lekt mye med. Greit at de blir godt kjent før han vokser seg stor og sterk!

Takk for besøket Lord, velkommen igjen:o)))

En fin helg ønsker vi dere!!!

Vårens eventyr!

2011-04-04T10:25:00.001+02:00

Våren er tiden da naturen våkner fra vinterens lange dvale. Små og store undere skjer. På en kvist som ser brun og tørr ut, vokser det plutselig ut en liten spire, som etterhvert blir grønne blader og også vakre blomster, Ett under som vi får ta del i hvert år.

Det største vårtegnet for meg og som år etter år har gledet meg er når lamma kommer ut på beite rundt påsketider. Å se de aller aller minste så hvite og rene, er det beste vår tegnet for meg. Som barn så gledet det meg stort, som voksen gir synet av disse små skapningene meg en god varm barnlig glede.

Så hvorfor skriver jeg om dette akkurat nå? Jo fordi ett av mine store ønsker skal gå i oppfyllelse. Jeg tror ikke jeg noen gang har sagt at jeg kunne tenke meg å være med på en lammefødsel, ene og alene fordi jeg har trodd at for en byas som meg så var det en umulig tanke. Så viser det seg at det umulige blir mulig:o))

Her en dag nærmere bestemt 16 mars, så tikker det inn en sms fra Gry: “når kommer du til Tjøme”

Jeg svarer at i sommer uke 29/30 da passer det, men jeg må ha med Ville!

Uten at jeg vet det så har den gode Gry allerede en plan, jeg må komme når lamminga pågår.

Gry har ingen aning…tror jeg, hvordan det føles for meg. Nå har jeg ikke Gry`s evner til å beskrive hvordan jeg hadde det der og da, men jeg trengte under sekundet på å bestemme meg, for ett klart JA:o))) det eneste jeg måtte sjekke var hvilke helg jeg har fri, og gi beskjed til Øystein at jeg reiser for å være med på lamming.

Så jeg sender en sms til Gry: “ 8. april kommer jeg, passer det, jeg bestiller flybilett nå” Jeg fikk klarsignal fra Gry og bestilte bilett. Det ble flere smser i løpet av den dagen.

Den dagen vekslet jeg med å glede og grue meg. Jeg ble rørt fordi Gry ønsket at jeg skulle være tilstede ved lamminga. Ett øyeblikk var det noe i meg som visste akkurat hvordan en lamming foregår….. så ble jeg helt andektig, gikk rundt med en takknemlighets følelse den dagen og i påfølgende dager. Jeg landa etterhvert og nå er det litt sånn glede og litt sånn usikkerhet fordi Gry har sagt at jeg kan få ta imot lamma….håper hjelpepleieren i meg trer frem og overtar……

Dette er søyene og lamma på Stavtjørn. De er rundt hytta vår fra april/mai når snøen er borte. Jeg synes det er så koselig...

og halen som vifter når de dier:o))))

Så vakkert, den lille som står og titter så fint, er i mine øyne helt bedårende:o)))

Takk for invitasjonen Gry!!!

En fin dag ønsker jeg dere:o)))

“Noen ganger er det all right”

2011-03-31T23:46:00.004+02:00

og noen ganger er det helt all right å være sykemeldt med gips på høyre arm og ikke kunne gå på jobb og kjøre bil. Spesielt helgen som var, da skulle jeg ha jobbet tors-fred-lørd-søndag. Det var helt all right å ikke kunne kjøre bil for da fikk jeg tatt noen bilder mellom oss og der Caspian bor på turen til ham. Tante Leila skulle passe ham og jeg synes det var mer enn all right å ha fri, for da kunne jeg være med dem heeeele dagen:o)))

På turen til Caspian så passerer jeg Kjelvene. Dampveivalsen har alltid stått her på en lekeplass, nå er plassen oppgradert med skatebane, basketbane og lekeplass for de minste. Johannes kirken i bakgrunnen. Jeg liker kontrasten.

Bybrua som binder byøyene, Engøy, Buøy og Hundvåg til Stavanger by.

Jeg er litt fasinert over brua som snirkler seg så fint over hustakene med lekeplass under.

Her er den igjen over Badedammen.

Gamle hus ved Badedammen og moderne nye blokker i bakgrunnen. Caspian bor i den laveste.

Å være med Caspian krever sin kvinne helst 2, iallefall for å få tatt bilde av ham. Her er han godt sikret på sykkelen pluss at det er veldig stas å sitte på den.

Har ikke helt funnet ut av hvordan han skal holde på håndtakene ennå, har nok sett hvordan de store gjør det:o)

Det er godt å ha tante Leila til å hjelpe når en bare er nesten 1 1/2 år og skal rutsje.

Rutsjebilde serie:o))))

Nå bærer det utfor…….

Detter var gøy…..mer….:o)))

Han rutsjet 2 ganger så var det videre og bestemor og tante måtte bare følge med. Han og vil holde i håndtaket…

nei forresten jeg ville sitte på den….

Ombestemmer meg…jeg vil LØPE. Det måtte bestemor også, for han løp ned gangstien her til venstre i bilde og det fort. Holde i holden er tull, men når bakken begynte å gå ganske bratt nedover så klarte bestemor på et eller annet vis å holde et fast grep i guttens arm. Vi kom hele ned..puhh

Nede ….bestemor var iferd med å ta et fint bilde av Caspian som leide sykkelen så fint sammen med tante. Det varte slettes ikke lenge det, når jeg knipset så løp han igjen, jeg ropte “løp” til Leila….

Klarte å stoppe ham rett før vannkanten. En litt fornærma Caspian, vanskelig for en liten krabat å forstå at vann må en passe seg for. Bestemor har nå kjøpt redningsvest!!!

Ferden gikk til Ostehuset som ligger midt mellom oss og Caspian. I fjor laget de en ny liten park der, bydelen vår er under stadig utvikling og forbedring.

I parken står denne statuen, “Sildakånå “ Til minne om alle mødrene og unge kvinner som jobbet i brislingen, dette kunne vært min farmor, husker henne med sånt forkle. “Ti øre timen” står det på sokkelen.

Caspian har medbrakt skive med leverpostei. Veldig opptatt av ei lita jente på nabobordet som var 1 år. Selv om der er en veldige fart på gutten når vi er ute å går, så er han flink til å sitte iro sånt som her. Han koser seg med å se på alt som skjer rundt om.

Bestemor strikker på genseren til Caspian, og drikker cappuccino mens hun venter på maten.

Jeg blir alltid imponert over hvor fint mønster de får til å lage:o)

Så er vi på vei hjem igjen, Caspian er trett og har ingen ting imot å sitte på sykkelen hjemover.

Mens jeg var hos Caspian så var Ville med far i båten. Jeg så henne på avstand der hun lå og slumret på dekk, her har hun oppdaget meg.

Å så glad for å se meg:o) hun synes ikke særlig om at jeg tar bilder, jeg burde hilse først!

Når mor sitter inne så vil Ville også inn. Hun hopper fint inn i båten men ikke ut av kabinen og godt er det.

Her liker hun å stå å titte ut på alt som skjer. Her med Krabbelars i munnen.

Båthunden vår, elsker å ligge her oppe på akterdekket. Båtlivet er en del av Villes liv.

Er ikke ferdig ennå, har enda flere bilder;o))) På søndag var vi igjen på Hellestø.

Jær-cowgirls på sin hest og ponny:o))) Der var kaldt, med naglabit og gipsa hånd så klarte jeg ikke å få tatt mer enn ett brukbart, forsøkte så godt jeg kunne å få ett av Ville samtidig med hestene. Hun bryr seg ikke særlig om disse dyrene, tilogmed når de galopperte forbi så ble hun sittende med oss.

Vi beveget oss bort fra stranden og komme til denne fantastiske lunden. Der var flere gamle flotte trær og 2 sittegrupper. Det var en litt sånn uvirkelig stemning - jeg så for meg piknikk - damer kledd i lange kjoler gjerne med parasoller - som på Monet`s malerier.

Bøndene har begynt å pløye…..ingen hevda lukt ennå;o)))

Ville nybadet, hun ligger uventet musestille, sjeleglad for at hun er ferdig med årets første helvask:o)))

Nå er det helg igjen, dagen flyr avgårde. Det blir vel ett nytt innlegg på mandag tenker jeg, men da om noe jeg skal til neste helg igjen:o)))

En fortreffelig helg ønsker jeg dere, helst med sol og varme:o)))

Ville og beste kompisen Issy.

2011-03-29T11:06:00.004+02:00

I forrige uke så traff vi Issy hver dag på tur. Ville har før alltid eksplodert i en voldsom lek med Issy. nå er hun bare lykkelig å glad for å treffe ham, litt koselek så dunter de avgårde, eller Issy SPEIDER alltid, stående, sittende eller liggende.

Issy speider etter noe, Ville synes at det er litt skummelt når han begynner sånt, spesielt når han kommer med ett advarende boff, da vil Ville være så nær mor som mulig.

Hanne, Issy og Ville. Hanne er faktisk litt bekymret for Issy, han har liksom mistet all futt.

Selv om han er daff og går alltid bak oss, spesielt i oppoverbakker, så glimter han til som her og oppmuntrer Ville til lek.

Ja da, Issy grav i hullet mitt du….

visst jeg får henge på deg:o))) (det er Villes måte å oppmuntre til lek på) men det blir ingen lek utav det nå for tiden.

Så er det speiding igjen….han kan sitte sånn leeeeenge.

Ville går bort til Issy, forsøker å få ham i leke modus..

Nei, han vil speide…..

Ville forsøker å gå inn i Issy`s speideverden.

Sånnen stirreverden har ikke Ville tålmodighet til…. HJERTEVENNER:o)))

Issy er litt, bare litt med på Villes snuselek, før han igjen legger seg ned i speidemodus. Ville gikk rundt og snuset i sikkert ett kvarter og av og til borte hos Issy, Issy lå og speidet like lenge……

På neset som stikker ut var vi.

Jeg begynner å dele Hannes bekymring for Issy, det gikk ikke opp for meg før jeg skulle skrive dette innlegget hvordan han egentlig er. Snakket med henne på telefon og jeg får lov å skrive om Issy, hun vil bestille tid hos dyrlegen.

Når vi treffer Issy (Shiba, 3 år), så blir Ville alltid ubeskrivelig glad, han også. Hilseleken går fort over for tiden. Vi går tur i ett veldig rolig tempo når Issy er med, han danner baktroppen og bremser farten. Ville er foran, Hanne og jeg i midten. Spesielt i oppoverbakker må vi vente på Issy, i nedoverbakker så klarer han å ligge fremme i teden ett lite stykke sammen med Ville, før han sakker akterut på flaten.

Han er som på bildene, oppmuntrer litt til lek, men bryter raskt av, Ville vil leke mer, men forstår at hun må gi seg, hun tar da ofte å slikker han på munnen og litt i ørene og forstetter med egen form for aktivietet. Forskjellen mellom de 2 er faktisk stor, Ville er egentlig alltid i beveglese og går på tur med glede, Issy er alltid i ro og går på tur fordi han må.

Hanne kan fortelle at det siste halvet året så spiser han mindre, vil bare ut på tur en gang til dagen, før var det 3 og 4 ganger. Han er godt i hold ca. sånn passe rund og fin, tror ikke det er vekten som gjør ham tung og daff.

Issy er kastrert, han hadde i høst nyrestein som er behandlet, fikk i den forbindelse antibiotika, går nå på spesial fòr for nyrene. Jeg tenker litt på stoffskiftet. Hanne er engstelig for hjerte hans. Issy er født med en bi-lyd på hjerte. Noe hun fikk beskjed av fra oppdretteren ide hun forlater dem med Issy i armene. Det står i papirene hans. Bi-lyden ligger å spøker i tankene til Hanne, hun er nå redd for at det er noe galt selv om dyrlegen har sagt at den bi-lyden kan han leve godt og lenge med.

Dersom noen har erfaring med, kjenner igjen symptomene til Issy så blir jeg glad og Hanne enda gladere.

Sola skinn her idag, så snart skal vi ut på tur, ha en fin dag:o)

Ohyre-Shampoo!!!

2011-03-28T10:27:00.004+02:00

Anbefales:o)

Jeg trakk godt på smile båndet når jeg leste teksten på denne, bekjemper uhyrer og er testet på mennesker.

Tekst på flasken: PCL Ohyre-shampoo med konditoneringseffekt og lavendelolje. Avlagsnar effektivt alla typer av ohyra ur pälsen på hundar og kattar. Det är skonsamt og tørkar ej ut huden og pälsen. Det tillförar provitamin B5 samt bevarar, skyddar och framhäver pälsen naturliga lyster.

Hvordan den skal brukes for å bekjempe udyr, står på flasken, på baksiden står det hvor suverent god PCL produktene er, innehold etc og sist men ikke minst: Alla våra produkter har provats på människor under längre tid, för att ej utsätta djuren för något obeprövat.

Unødvendig å si at sånn faller jeg totalt for:o))) Dette er shampoen for Ville-mor. Shampoen fikk vi anbefalt av ei som driver dyrebutikk mellom Klepp og Bryne, de driver også oppdrett av hund og katt og er ekstremt aktive når det gjelder utstilling, mye rundt i Norge og også nedover Europa. De har drevet butikk så lenge jeg kan huske. Jeg har vært kunde i mange år hos dem, inntil de flyttet ut på Jæren. Nå er vi kun innom sånt av og til, for å kjøpe noe ekstra snacks.

Som dere sikkert hvet så har Ville hatt lus, jeg nevnte det for butikkeieren og hun visste nøyaktig hvordan jeg hadde slitt med Expot og Bayvantic…..det er utrolig deilig å snakke med folk med mange års erfaring, ord er mange ganger unødvendig da.

Bruk denne sa hun - mye bedre - de lusa finnes overalt, der det er hund. Før utstilling, konkuranse mm. Vask hunden med den, hun blunka, lo og sa pelsen blir såååå fin;o)))

Tok du an;o)

Ville ble badet i går, pelsen ser utrolig flott ut:o)))

En fin dag ønsker jeg dere!!!

Enda flere bilder fra helgen.

2011-03-21T21:35:00.001+01:00

Jeg har en forkjærlighet for havet, tror alle som er født her langs kysten har det. Spesielt om våren vekkes dragningen og jeg må bare ut mot havet. Søndag tok vi turen til Hellestø. Før Ville kom til oss så tok jeg strendene for meg fra Tungenes til Ogna. Nå blir det stort sett Hellestø, ingen båndtvang på denne tiden.

Ville er klar for strandlivet

Ut å hilse på bølgene

Ville speiles i vannet som fremdels ligger igjen etterat bølgene har trukket seg ut, kan gå tørrskodd inntil de kommer igjen…he he mange som blir lurt av bølgan ;o)

Vi går ut til steinene som ligger ut i havet, er det ett av Jærens rev montro?

Vi vekkes til liv etter en lang vinter i sånt vær.

Ville and The captain…alltid i sammen. Er det fordi hun føler hun må passe på ham eller fordi det skjer noe rundt ham hele tiden???

Ville liker høyder, er en fin plass å ta en pust i bakken:o)

Motiv av sanddynene fra innsiden. Det er nesten finere her før floraen begynner å spire. Sandstiene lager mønster i marehalmen og annen tørr vegetasjon.

Dersom du fremdeles er med, så tar jeg deg med til et annet sted, det er bare å åpne en dør……

Så er der snø:o)

Bilder fra vinterferien. Vi hadde både regn, snø og vind, der kom 10 cm snø fra en dag til en annen, dagen etter var det sol og helt nydelig med snø som lå som hvite dyner…hmm fra sand-dyner til snødyner:o)

Jeg måtte bare ut å knipse synes der var så fint med all den nysnøen. J eg hadde fått gips å høyre arm, så det ble små turer på meg og alle bildene er tatt rett rundt hytta, fra “hyttegata” vår.

Virker som Ville er imponert over snømåkinga som blir utført med nyinnkjøpt spade. Kanskje hun tenker….endelig noe som duger;o)

Fra gata vår, hytta vår ligger nederst til venstre.

Skal vi gå videre nå??

Bilde tatt fra terressedøra. Det er første gang vi opplever så mye og flott nysnø siden vi fikk hytta for 5 år siden. Jeg satt helt betatt å bare så på den fine hvite myke snøen og syntes livet var bare helt topp, selv med gipsen:o)

Bilder fra en helg før vinterferien. Vi prøver skiene på det is og snø kledde Stavtjørnet. Ville fikk seg en kavaler. Som fulgte med oss hele tiden, på tur og hjem til hytta. Han ville slettes ikke gå hjem. Synd jeg ikke tok bilder av ham når han flørte som værst, han var nesten like flink til å flørte som Nalle:o)) Vi måtte tilslutt gå inn før han endelig ga seg og vente nesa hjemover

Jeg liker skygger så godt for tiden:o)

En trøtt Ville har pakket seg godt isammen i stolen etter en lang dag i snøen

Nå når jeg er sykemeldt og dermed en del tid tilovers, så synes jeg faktisk det er gøy å ta bilder….jeg liker det faktisk bedre enn jeg trodde:o)))

En flott uke ønsker jeg dere!!!

Vær og vår stemnings-rapport fra oss i vest.

2011-03-19T14:58:00.001+01:00

Hørte fra mor at noen ønsket en aldri så liten værrapport fra rundt omkring. Så her er en fra oss. Jeg Ville, luftet mor på morgenkvisten og hun var smart nok til å ta med foto-apperatet i dag. Det ser kanskje ut som det er snø her men det er synsbedrag;o)

Vi begynner fra i går morges. Her er jeg, titter ut, jommen meg snør det. I går altså!

Sånn så det ut fra terassen vår i går kveld, bilde er tatt mot vest….mer snø eller….

Samme motiv fra i dag morges, solen skinner på husene, er ikke til å tro, himmelen er blå, skyene beveger seg fra vest og til øst:o)

Fra turstien i dag som begynner her, Blåser sør/østen så merker vi ingenting før vi kommer til enden av denne stien. Mor har en hobby å lese vær og vind på skyene hvordan de trekker, veldig amatør, men koser seg med det:o)

Når vi kommer hit ser hun opp på himmelen og ser hvor alt regnet som falt i natt er på vei, overfjellene som skiller øst og vest.

Jippi….. rent og godt regnvann har samlet seg i kulpen. Jeg er som lapphunder flest, vann smaker bare så mye bedre ute!

Her ser dere skyene som vi snakket om, er på vei til alle som bor østover og kanskje litt sørøst også. Når vi kommer hit så sender mor alltid en tanke til bloggerne som bor øst og sørøst. Entren så får vi været som dere har hatt eller så får dere det vi har hatt. Eller rett og slett så kommer alt regnet til å dette ned i fjellene imellom…..kanskje som snø denne gang, håper på det!

Vårtegn……BADERE…. De sa det var kaldt!!!

Her er jeg.. Tålmodige Ville:o) Mor sier hun har litt vanskelig å forstå at jeg er blitt så grei som venter på henne hele tiden. Hun skylder det på etterdønninger av løpetiden min og venter bare på at jeg snart blir Travle-Ville som bare må løpe å sjekke opp alt som er rundt om.

Regnskyene etterlater seg en kald vegg som en nesten kan ta og føle på.

Vestover er himmelen alltid blå…iallefall i dag;o)))

Langt der borte over fjellene har vi venner, lurer på hvor regnskyene tar veien:o)))

Vi er på vei hjem fra morgenturen, i skrivende stund er ikke himmel så blå lenger, gråhvite skyer….tror ikke det blir regn med det første.

Snø!!! Jeg tar en Maila, ett godt forsøk iallefall;o)

Skitten på magen sa du….du tuller….rene pene meg!!!

Dette er min siste utkikkspost, her kan jeg sitte lenge å skue over mitt rike, inntil mor drar meg ut av min drømme verden, setter bånd på meg og vi går hjemover, til frokost.

Ett annet sikkert vårtegn i dag, naboen bruker trykkspyler og spyler gården. Far er ute å fisker med bestekompisen, første fiske turen i år.

HA EN FORSATT FIN UKE SLUTT!

Link til bilder fra Stavtjørn

2011-03-14T22:21:00.002+01:00

http://db.origo.no/-/image_album/show/22539_synnoeves-album?ref=mst

Legger denne linken til en foto glad dame med navn Synnøve Grøtteland Helland. Jeg har sett noen få av dem, så nå skal jeg selv inn å se nærmere på alle bildene som er lagt ut.

Jeg har fått Synnøves tilattelse til å legge ut en link til sider som jeg finner når googler navnet hennes.