Ura ligger som en vugge over vannet midt i bilde. Bilde er tatt fra Veen.
Uheldigvis var der flere som var på søndagstur, så en alene opplevelse ble det ikke denne gang.
Bilde fra ura mot Veen.
Jeg tror raset gikk herfra den gang for 10.000 år siden.
Det er ikke småstein som raste i Gloppedalen.
http://www.lokal-avisen.no/_files/products/01fd071_32.pdf Litt om Gloppedalsuras historie.
Enda mer krigshistorie. Denne steinen ligger ca 500 – 1000 meter oppforbi hytta vår. Jeg er som jenter flest, krig er liksom ikke mi greie, men når det er sagt så føler jeg en enorm respekt og en aldri så liten stolthet overfor de menn og kvinner som kjempet en innbitt kamp mot overmakten. En spillefilm blir visstnok produsert i disse dager fra dette området.
Tilbake til Gloppedalen igjen. Ville og jeg har passert ura på veien som svinger seg til venste i bilde. Kampsteinene ses i siluett
Et dystert og fasinerende landskap tatt ifra retning Byrkjedalen.
Peace and Love!
8 kommentarer:
Det var litt av en "steinhaug". Og så fikk jeg med meg litt historie. Alltid kjekt å lære noe. :))))
Regner med at du koset deg med Ville på hytta alene i helgen. :)))
Det gjorde vi Nina i regn og blåst:o)
Begynte på et hyttetur innlegg i går kveld, men så var det Gloppedalen som trakk det lengste strået denne gangen. Kanskje kommer det noen bilder av Ville og Frøya i lek etterhvert...får se;o)
Det verkar som det er ein eigen stemning der.. flotte bilete :)
Så vakkert! Selv med masse stein ;)
Det var nesten litt skummelt/trolsk der du var.
Jeg elsker slike innlegg. Norge er et fint land.
Tenker du og Ville koste dere på jentetur alene:-)
Gloppedalen var er fasinerende, goldt sted Berit, forstår godt at du liker å ha litt alenetid der, det så jo helt mytisk ut liksom!
For et vannvittig ras, og som du påpeker, så var det ikke akkurat småstein som raste ut. Tenk at de ga ly til norske styrker under krigen, så store er de!
Håper du får en fin uke, nuss på nesa til Ville-mor!
Mektig - og uhyggelig... Den første mann (eller kvinne) som en gang i tiden passerte den ura - var neimen ikke skyggeredd!
Krigshistorien er uhyggelig den også. Jeg er livende redd for krig og ufred..
Men det spennende å kjenne litt på slike ekle føleser som man får på slike steder..iallefall føler jeg det slik. Stedet er jo tross alt fasinerende, vilt og skapt av naturkreftene!
Men jeg er sikker på at du og Ville hadde en fin jentetur!
For noen herlige bilder du har tatt denne gangen, Berit! Du har til og med klart å fange den fasinerende stemningen på stedet i bildene, og med historien skrevet ved siden av, har jeg jammen lært noe nytt i kveld, også! Jeg elsker å besøke steder med "historie", og liker å lese andres innlegg som gjør det samme. Det er flott i Norge!
Legg inn en kommentar