Vi har hatt høstferie.

Tenkte jeg måtte legge inn dette innlegget nå med en gang, ellers blir det vel både jul og påske før det skjer noe fra denne kanten.  (Så alle planlagte innlegg får ligge på vent).

Vi dro opp på hytta lørdag 8. oktober og håpet på noen fine høstdager på fjellet. Det fikk vi også.

På vei opp til Stavtjørn fikk vi se denne gjeterhunden og 2 menn som ringet inn og ledet sauene.

Fasinerende skue å se hvordan hunden klarte å holde sauene i sjakk.  Hunden var 10 år, halvblind og elsket jobben sin,  kunne gamlebonden som sto på veien og så på at alt gikk riktig for seg fortelle.

Dette område er mellom Vikeså og Stavtjørn det er et vakkert landskap vi kjører gjennom.  Tenker mange ganger å stoppe for å ta bilder,  tror vi hadde brukt en hel dag på turen da, -  kanskje en vakker dag:o)  Sånt ca 20 minutter herfra ligger Gloppedalsura, leste  i VG at det  disse dager blir laget norsk spillefilm fra område.  Skal bli spennende og se den. 

Jeg har jo ikke nevnt at Ville har fått seg ny bil med bur.  Vi var jo veldig spendt på hvordan dama ville like det.   Det går over all forventning, flinke Ville hopper fint inn i bilen og det virker som hun synes det er helt ok å være både i bil og bur.  Faktisk synes hun bil er ganske ok nå:o)

Siden jeg ikke har bilde av Ville i bur,  så nøyer vi oss med morgenfuglen Ville.  Det er ikke det at hun alltid er tidlig om morgen, men her var både mor og Ville tidlig oppe før sola kom over fjellet.  Så vi tok oss en fin morgentur hvor jeg fikk tatt noen bilder, synes det var så fint med rimfrosten, enkelte av bildene er noe uklare men jeg legger dem ut allikvel.

 

Ville har vært en god muse og lemenjeger.    Enten er det lite mus i år eller så er hun kurert.  I fjor påske så fikk hun tak i en gedigen lemen.  Jeg så hun basket med noe og i et kort øyeblikk så var jeg sikker på at det var en hoggorm som hun herjet med - jeg hylte og Ville hylte -  lemenen klarte å bite henne på tunga,  jaktlysten er ikke som den var etter det, men her hører hun en mus…

her er den…

hoppe og trampeteknikk, deretter grave….dag går mor og Ville kommer  etterhvert.  Ingen mus i dag, heldigvis sier nå jeg:0)))

 

Ville i rimfrosten

 

Prærieulven…

Ville er ingen linselus,  men på denne turen oppdaget jeg noe som det kanskje er verd å bygge videre på,  sånt at jeg kan få bilder som jeg ønsker av jenta mi.   Når vi gikk her som vi pleier, så stoppet Ville momentant og snudde seg mot meg når jeg stoppet,  dermed så fikk jeg noen bilder av henne med ansiktet vent mot meg, skal utforske litt mer på denne oppdagelsen etterhvert:o)

 

 

Så kom sola over fjellkammen,  den varmet godt og det ble etterhvert varmt å gå,  lue og våtter måtte av,  morgenturen var snart omme og tilbake i hytta ventet frokosten. 

Senere på dagen eller kanskje det var en annen dag?  -  dagene går sånn i ett når har fri og bare nyter dagene.  Vel, vi gikk opp trekket,  samme tur som Issi og Hanne var med på i våres. 

Her er det bratt å gå…

Puh, godt å stoppe litt for å få pusten tilbake.

Vi har det godt ilag du og jeg,  jenta mi:o) 

Det har blitt mindre bilder av Ville og meg siden jeg jeg fikk meg kamera.  Så nå fant jeg på noe,  jeg ga kamera til Øystein og ba ham ta noen bilder av oss to jentene - så lurt;o)

 

Øystein fant en fin død og solatørka krypeiener.  Yes!!! Den vil jeg ha på veggen som pynt i hytta.

Så her henger den til evig tid,  jeg synes den passet perfekt på veggen.

Dette bilde er ikke fra samme dag, enten er det  fra morgenen etter eller etter det igjen.  Jeg trodde ikke mine egne øyne da Ville og han kom hjem med denne fangsten.   Øystein har nok dratt årets ellers tiårets fangst.  Så stor rugg har vi ikke hørt noen få i Austumsdalsvatnet.

Denne ligger godt bevart i fryseren inntil en bedre anledning:o)

Flere fine kvelder hadde vi, den ene var så fin at jeg ville ikke avslutte kvelden.  Vi hadde fått oss ny bålpanne og det var jo sååå koselig å sitte ute!   Selv om den varmet så var det å sitte  til langt på natt,  ikke særlig lurt.    Feber og kraftig forkjølelse var prisen jeg måtte betale for det.  Dermed ble det ikke flere turer på  meg den uka,  men fint hadde jeg det i sofakroken, der jeg kunne sitte og  titte rett ut på opptil ti meiser i bjørka som for anledningen var behengt med meiseboller.

Så gikk sola ned.

Ha ei flott høst uke!