Ville er 2 år idag:o)

Hei, idag er jeg 2 år, da er jeg vel STOR jente da???

Mor savner visst valpetiden min;o) derfor har hun tatt ett tilbakeblikk på de første månedene av mitt liv.
Ville ligger øverst til venstre, sammen med søstrene sine. Glemmer aldri telefonen jeg fikk fra Ingela: fødselen er igang, ringer deg i morgen for nærmere avtale om tik-valpen.
Dagen etter gikk jeg med mobilen lydløst på i lomma. Jeg var i praksis på sykehuset og håpet inderlig at den ikke ringte når jeg var opptatt inne hos en pasient. Takk å pris, den ringte idet jeg gikk ut av et rom. Jeg fortet meg det jeg kunne ut av avdelingen inn i trappegangen. Jo Ingela kunne fortelle at jeg var den føste av dem som ønsket jente som tok telefonen, så dermed fikk jeg første valget...og valgets kvaler.
Jeg lot hjerte bestemme den eller den, sakte men sikkert tok jeg valget og det ble søte, gode, snille, rampete, lekne, morsomme og forstandige Ville


3 uker

5 uker.....smelt, hvor lenge må jeg vente??


Vi henter henne på Gardemoen

Endelig......jeg slipper deg aldri

gode myke Ville:o)

Endelig får far også holde jenta si;o)

Her er han solgt, Ville har far i sin hule hånd!!!

Denne skviiisingen holder de på med ennå...




Endelig etter en veldig lang dag for en liten valp, så sovner hun i sitt nye hjem.

Sov gjorde hun en del......hjemme

og på hytta

Men hun var også mye VÅKEN!!!!

Når Ville var våken, så var det ikke like enkelt å ha, nærkontakt med henne. Hun var verdens søteste valp, med tenner som en piraya;o)

Helgen etterat vi hentet henne, så reiste vi opp i hytta, gjett om Ville koste seg i snøen

Er det mulig å bli søtere en dette..

Ville var og er veldig aktiv, hun er stadig i bevegelse og alt skal utforskes, sånn er hun ennå.

Snø er topp...uansett vær!!

Etter flere timer ute...er det noen som lurer på om Ville er trett???

Endelig...sovner hun! Husker jeg riktig så var det ikke lenge hun sov, så skulle hun ut i snøen igjen, sånn er hun fremdeles, elsker det å være ute på hytta.

Bamser og kosedyr i alle fasonger har Ville, mange er skiftet ut med nye etter hvert.

....men løva er spesiell, den har fått mye kos og bank av Ville....

hvem er sterkest av oss 2, du eller jeg løve?

Løva er der fremdeles....ingenting er bedre enn en sann venn!!!

Så vakker og god jenta vår har vokst seg til... en sann og trofast venn

Hver dag med deg, jenta vår en en glede....

Vi er så glade at det ble nettopp deg som kom til oss, og vi ser frem flere gode turer isammen med deg, Ville-mor!!!

Gralla med dagen!

Videofilmer fra Vigdel, høsten 08!

Nå ser det ut til at jeg fikk det til:o))) Korte snutter kan jeg laste inn. Dette er ikke de beste filmene jeg har, men korte er dem. Så nå vet jeg det.

Filmene er fra en tur på Vigdel i fjor høst. Ville har funnet en røyksopp som hun leker med... jeg er redd for at der er gift i soppen så jeg får tatt den ifra henne og kastet den utfor stupet, tror jeg. Med min kaste evne, så finner Ville den igjen på kanten av stupet!

På jakt etter høstmotiv.

Ut på tur, liker jeg, Heksedalen, en av mine favoritter, blandt villniss.

Mor hadde med seg kamera i hele 2 dager. Greit for meg, bare jeg får gå ut på tur og holde på med mitt.

Ett bilde uten meg, det kom en hund som jeg bare måtte leke med. Mor har en forkjærlighet for stein. Gråstein hun har noen skåler hjemme fullt av steiner fra plasser hun har vært.

Denne haugen er det moro å være på, mor måtte kaste en pinne for å få meg der hun ville, hun tenkte bare motiv.

Når mor så at jeg gikk ut i denne dammen ble hun så glad. Kjempe motiv tenkte hun helt sikkert, jeg var ikke helt enig, og for ut av dammen så raskt som mulig.


Ok mor, ta bilde av meg, nå..

synes jeg hører noen der borte....



På tide med litt pinnelek

når jeg har en pinne å leke med, så kan du godt få lov å ta et bilde og 2.

Er du ferdig snart?????

Jeg er iallefall lei gnipsinga di!!!!

Fikk lyst å legge ut noen av alle de bildene jeg tok for foto-konkurransen. Jeg oppdaget raskt at en ting er å ta bilder, noe helt annet er det å velge ut et bilde til innlevering. Det var rett og slett veldig vanskelig.

Siden fredag som var har dagene føket avgårde. Vi har hatt mye vind, i dag er det et nydelig høstvær, solen skinner fra skyfri himmel og ikke et vindpust. Er det ikke typisk, i dag skal jeg på jobb.

Jeg har verdens beste tur-venninne Ville-mor, så nå skal vi ut en tur i det herlige kalde høstværet før jeg begynner på jobb-helgen min.

Ha en fin helg alle sammen!!!

Kort beskrivelse fra dagens tur.

Siden jeg nevnte været så begynner jeg med det først. Vi bor i le for østavinden, Gillien som de fleste bildene ovenfor er fra stopper den. Så når vi kom ned til sjøen så blåste der frisk bris fra sørøst.

Turen gikk som den pleier, i enden av turstien der vi pleier snu, traff vi nabohundene Raymona og Ronja, mor/datter. Ville og datteren lekte ganske så heftig, nesten formye av det gode. Raymona er ganske kvass og Ville ypper seg nå etterhvert.

Når vi kom tilbake til Emmaus bukten, ser vi at der er en hund med eier der. Som vanlig lurer vi på hvem det er.

Det viser seg at det er områdets sinteste og mest agresiv-dominante hund, jeg noen gang har sett. Dette er andre gang vi treffer denne tispa, tror det er en mastiff type.

Denne gang hadde tispa munnkurv og elektrisk halsbånd på seg, men den var løs. Ville været at hun ikke var god på lang avstand, og viste tydelig at hun ikke ønsket å komme i konflikt og nærkontakt.

Denne hunden fant ut at Ville var den mest underdanige av de 3 så dermed gikk tispa etter Ville.

Jeg "knurra", tispen stoppet, og eieren sier følgende; "se, hun er jo sååå snill, egentlig". Tror de hadde trengt et besøk av hundeviskeren!!!

Ville er ikke en hund som slikker oss i ansiktet, tror aldri hun har gjort det før.. Etter angrepet fra denne tispa kommer Ville bort til meg. Jeg bøyer meg ned og hun slikker meg flere ganger på munnen, som for å si: jeg liker meg ikke mor, ta meg bort herfra.

Så vi gikk, Ville foran i raskt trav:o))) hun vasset uti sjøen i neste bukt, var så fornøyd og rulla seg i gresset etterpå.

Å gå Heksadalen og opp på Gillien er som belønning for Ville, så vi tok den turen hjem. Satte oss ned litt for å finne roen, før vi vente nesa hjem. Da måtte Ville ha båndet på, slik at hun kunne rive og slite i det litt, få avreagert litt.

Det ER kaldt her også nå det var rim i gresset oppe på Gillien.

Nok en gang, ha en fin helg alle gode snille lappiser;o)

Mini treff i Sørmarka

I midten av uka tok jeg en telefon til Wenche, mor til Tina. Nå var det så lenge siden Ville og Dixie hadde lekt i sammen, så vi ble enig å å treffes i dag kl 12 i Sørmarka. Anne Liss med Leia og Maila ønsket også å komme, men det var usikkert. Tina kunne heller ikke komme denne gang. Så jeg følte meg litt forpliktet til å ta ansvaret med at bilder ble tatt av venninnene.
De er alltid glade for å treffes Tuppen og Lillemor, litt venninne små gnuffing hører med.

Ellers er de så enig i ALT, holder isammen i tykt og tynt.



Hei, hvor skal du Dixie?



Dixie; jeg tror det er noen som kommer!


Yess, en kjekk gutt:o)




Som sagt var vi usikre på om Anne Liss, Leia og Maila ville komme , men der dukket de opp, rett over bakkekammen.
Dixie har jo truffet disse 2 flere ganger, så det var tydelig at de kjente hverandre igjen. Ville har også hilst på dem på Lapphundtreffene, men da er det så mange hunder, så det virker ofte litt kaotisk.

Ville var litt forsiktig, i møte med disse 2 damene, men det gikk over all forventning.

En pinne erlik suksess i godt lag:o)

Ta tak da vel, Ville!

Hvem tror du går av med seier, Dixie?

Tror det ble uavgjort!

De koste seg alle 4 jentene, etter over 2 timer så begynte vi 2 beinte å fryse, så da var det påtide å vende nesen tilbake til bilen.


Gjett om Ville ville gå inn i bilen??? Nei.... hun forsøkte flere ganger å lure seg unna, når hun oppdaget at vi var på vei tilbake bilen. Etterat hun fikk på seg selen, så la hun seg rett ned, tung som en melsekk! Jeg kunne ikke annet enn å le av henne. Ingen tvil om at hun hadde kost seg med Dixie, Maila og Leia.

Håper det ikke blir så altfor lenge til neste gang!!!

Ha en fin uke alle sammen!

En fjell tur i oktober

Fredag ettermiddag reiste vi opp til hytta. Det var mørkt og kaldt når vi kom frem, dermed ble det ingen pils på benken utfor, for å nyte stillheten.
På lørdagen så fant vi ut at det er på tide å utforske område litt mer. Vi hadde hørt om en flott tursti og godt fiskevann på andre siden av det fjellet som vi ser utfor hyttevinduet. Retning mot Ørsdalen. For å komme til stien som fører inn til Støle måtte vi kjøre igjennom tunnelen (eneste ankomst vei for de som bor nede i dalen) Den tunnelen var ikke rare greiene hullete vei, og tak og vegger minnet om en gruvegang.

Vi parkerte her, i den første svingen ned mot Ørsdalen. Fjellet på bilde hadde vi på høyre hånd når vi gikk inn dalen mot Støle.

Ville, glad og forventningsfull...ut på tur aldri sur:o)

Innover her gikk vi. Bak fjellet i enden ligger fiskevannet og mange flotte raste/badeplasser om sommeren. Vi gikk ikke så langt. Det blåste kald nordavind, så vi gikk vel en halvtime før vi fant oss en noenlunde lun rasteplass.

En naturens hage!

Elva som renner igjennom dalen.

Godjenta Ville som elsker å være ute i naturen.

Har Tor Heyerdal vært her?

Ville værer etter luktene vinden bringer med seg.

Vinden var kald, så pausen ble ganske så kort. Vi hadde kledd oss godt, men hadde bare fantavanter på, dermed fikk jeg skikkelig naglebit, selv kaffikoppen klarte ikke å varme fingrene mine, så vi snudde og gikk hjemover igjen.

Natur opplevelsen var det ingenting å si på, kunne vært litt mindre vind. Ville var klar for mange flere timer ute, hun virket nesten litt slukøret når vi snudde og gikk hjemover igjen.

Bare for å ha det sagt, det er jeg som har tatt alle bildene denne gang:o))) far hadde GPSen;o)

Ha en forsatt fin uke!

Litt om ingenting:o)

Dagene flyr avgårde, den ene dagen er liksom lik den andre. Når uka er over er det vanskelig å tenke tilbake på hva gjorde vi???
På mandag var Ville og jeg på AG. Hun er hel tent når hun kommer der, litt sånn eksplosiv og vil ut på banen raskest mulig, jeg har min fulle hyre med å forsøke å roe henne. Til nå har jeg hatt sånn noen lunde kontroll på henne, hun har iallefall fulgt meg. Hun elsker å hoppe, stien og mønet er vel det aller aller kjekkeste. Hun er så rask, farer avgårde som en vind. Det føler nå jeg, som har kjempeproblemer med å klare å holde tritt med henne.

Denne gang var hun klin umulig var opptatt av alle hundene som gikk forbi, og det er det mange av. De skal bort til hundegården og springe løs. Hun sprang bort til gjerde å kjefta på alle som en.
Det dumme med AG er at det er frivillige som trener "hjelper" oss hver gang. Ikke alle har så god erfaring og gir ofte råd i forhold til hvordan deres hund er/var når de startet med AG. Det er vel og bra så lenge hunden deres har noenlunde lik væremåte som Ville-mor.
Så på mandag var det nesten katastrofe, heldigvis var jeg inne i kaoset et sted og fikk sagt i fra klart og tydelig; " dette er ikke måten min Ville skal bli behandlet på, henne må lirkes og lures forsiktig.
Det ble ikke så lange treningen på oss, for i kampens hete så hadde Ville-Vassa klart å stjele nesten alle godisene.
Jeg lærte ialle fall en god ting, foresten 2!!! Den ene var å legge godbiten foran siste hinder i kombinasjoner, kjempe lurt!!! Hun kunne jo noe denne dama;o) nummer 2, at jeg er rask med å ta styringen når jeg ser at rådene ikke passer oss.

Det viste seg at Ville hadde litt vondt i magen, helt sikkert allerede på mandagen. Hun var ikke skikkelig god før i går kveld.
Planen var å kontakte dyrlegen i dag, dersom det ikke stabiliserte seg, noe det heldigvis gjorde. Hun har vært kjekk ellers, men urolig i kroppen og vi har mått stå opp midt på natten opptil flere ganger, for hun måtte ut på do. Heldigvis gikk det over av seg selv, ingen ut på do i natt:o)

I helgen var vi på hytta, i regn og blåst, vi gikk en lang tur på lørdag, ellers hold vi oss innomhus, vi 2 beinte, Ville var ute nesten hele dagene, stor koser seg i fjelllufta.

Jeg får heller ikke lastet opp bildene, får komme tilbake til dem senere.

Ha en fin dag og morgen dag:o)))

Bilder fra høstferien, som forlengst er over...

Hordatun gård tatt ovenfra, viser hvor fint det ligger med utsikt over Røldalsvannet og fjellene.
Utsikt fra hotell-leiligheten. Røldal sentrum ligger i enden av vannet.

Jeg ble så fasinert av de snøkledde fjellene i kontrast til de høstkledde trærne. Aldri opplevd noe så vakkert i naturen tidligere.

Et lite gammelt hus rett utfor hotellet, vi undret oss over hva det hadde vært brukt til.

En liten vei rett oppfor hotellet som snur seg oppover fjellsiden.

Nok en gang Hordatungård, med Røldalsvannet.

Ville var faktisk også med, hun koste seg veldig, masse gode lukter.

Vi ble så fasinert over naturen rundt oss, det ble dermed veldig lite Ville bilder, selv om hun var med oss hele tiden.

Enda et bilde av fjellene rundt Røldalvannet

På toppen av hovedveien som snor seg some en buktende orm oppover fjellsiden er skitrekket.

Der var de ivrigste skigåere allerede igang med prøve føret.



Fra Odda!

Vi tok turen til Odda 20 min fra Røldal, en frukt hage og snøkledde fjell i bakgrunnen!

Synd vi ikke tok noen bilder fra sentrum også. Stemningen der var sånn som jeg innbiller meg der er i de små landsbyene ved foten av Alpene. En sånn sitrende forventning om at med snøen, så våkner byen til et nytt pulserende liv, med vinterkledde turister.

Rett før vi kommer til Odda så passerer vi Buerdalen; vakker, vill og frodig.

I bakgrunnen Buerbreen som er en gren av Folgefonna.

Kan tenke meg, det var denne brua "de 3 bukkene Bruse" gikk over.

Vi så mange fossfall på veien dermiblandt denne som heter Låtefossen.








Fra hjemturen!

Bilde fra en fjor rett etter vi har passert Suldalsosen.

Vi kjørte igjennom mange tunneler, rett som det var så ble vi grepet av den utrolig vakre naturen som åpenbarte seg for oss idet vi kom ut av tunnelen.

Bilde er tatt fra Jørpeland (Strandalandet)
Kvelds solen, nesten hjemme igjen, Stavanger ligger sånn cirka til venste i bilde bak holmer og skjær. Vi startet fra Stavanger, Rennfast og ferja. Passerte Kårstø, Haugesund, Ølen, Etne mm. Så er vi i Oddakommune. Etter mange flotte naturbilde-inntrykk
kommer vi til Røldal.

En dagtur til Odda.

Rett nedfor hotellet var der et vei skilt, det sto Sandnes på det. Hvorfor ikke ta en annen tur hjem.

Dermed fikk vi en ny vakker naturopplevelse langs landeveien. Vi har sett mange vakre majestetiske fjell og dype daler.

Ett område som jeg på det varmeste kan anbefale, en tur som vi garantert kommer til å gjenta.


"Hjemme"!

Vi våknet dagen etter på hytta, litt annen glød i naturen utfor stuevinduet, men tross alt hytta vår!

I høstferien hadde vi sammenhengende fri i 10 dager. Den opprinnelige planen var å være på hytta.

Det regnet da ferien startet og vi bestemte oss for å rydde kjelleren. Det hold vi på med i vel 5 dager.

Vi er så heldige å få lov å disponere en leilighet i Røldal, så endelig takket vi ja til det tilbudet. Så ble det 4 dager i Røldal. Noen jeg definitivt ikke angrer.

Det var som sagt en utrolig fin opplevelse, og vi fikk også se at Ville kan klare 4-5 timers kjøring med noen små pauser.

Istede for 10 dager på hytta så ble det kun en overnatting. Jeg var inne på tanken en kort stund, selge hytta og få oss ei ny i Røldal.

Borte bra hjemme best;o)

Ha en fin uke!!!