På jakt etter høstmotiv.

Ut på tur, liker jeg, Heksedalen, en av mine favoritter, blandt villniss.

Mor hadde med seg kamera i hele 2 dager. Greit for meg, bare jeg får gå ut på tur og holde på med mitt.

Ett bilde uten meg, det kom en hund som jeg bare måtte leke med. Mor har en forkjærlighet for stein. Gråstein hun har noen skåler hjemme fullt av steiner fra plasser hun har vært.

Denne haugen er det moro å være på, mor måtte kaste en pinne for å få meg der hun ville, hun tenkte bare motiv.

Når mor så at jeg gikk ut i denne dammen ble hun så glad. Kjempe motiv tenkte hun helt sikkert, jeg var ikke helt enig, og for ut av dammen så raskt som mulig.


Ok mor, ta bilde av meg, nå..

synes jeg hører noen der borte....



På tide med litt pinnelek

når jeg har en pinne å leke med, så kan du godt få lov å ta et bilde og 2.

Er du ferdig snart?????

Jeg er iallefall lei gnipsinga di!!!!

Fikk lyst å legge ut noen av alle de bildene jeg tok for foto-konkurransen. Jeg oppdaget raskt at en ting er å ta bilder, noe helt annet er det å velge ut et bilde til innlevering. Det var rett og slett veldig vanskelig.

Siden fredag som var har dagene føket avgårde. Vi har hatt mye vind, i dag er det et nydelig høstvær, solen skinner fra skyfri himmel og ikke et vindpust. Er det ikke typisk, i dag skal jeg på jobb.

Jeg har verdens beste tur-venninne Ville-mor, så nå skal vi ut en tur i det herlige kalde høstværet før jeg begynner på jobb-helgen min.

Ha en fin helg alle sammen!!!

Kort beskrivelse fra dagens tur.

Siden jeg nevnte været så begynner jeg med det først. Vi bor i le for østavinden, Gillien som de fleste bildene ovenfor er fra stopper den. Så når vi kom ned til sjøen så blåste der frisk bris fra sørøst.

Turen gikk som den pleier, i enden av turstien der vi pleier snu, traff vi nabohundene Raymona og Ronja, mor/datter. Ville og datteren lekte ganske så heftig, nesten formye av det gode. Raymona er ganske kvass og Ville ypper seg nå etterhvert.

Når vi kom tilbake til Emmaus bukten, ser vi at der er en hund med eier der. Som vanlig lurer vi på hvem det er.

Det viser seg at det er områdets sinteste og mest agresiv-dominante hund, jeg noen gang har sett. Dette er andre gang vi treffer denne tispa, tror det er en mastiff type.

Denne gang hadde tispa munnkurv og elektrisk halsbånd på seg, men den var løs. Ville været at hun ikke var god på lang avstand, og viste tydelig at hun ikke ønsket å komme i konflikt og nærkontakt.

Denne hunden fant ut at Ville var den mest underdanige av de 3 så dermed gikk tispa etter Ville.

Jeg "knurra", tispen stoppet, og eieren sier følgende; "se, hun er jo sååå snill, egentlig". Tror de hadde trengt et besøk av hundeviskeren!!!

Ville er ikke en hund som slikker oss i ansiktet, tror aldri hun har gjort det før.. Etter angrepet fra denne tispa kommer Ville bort til meg. Jeg bøyer meg ned og hun slikker meg flere ganger på munnen, som for å si: jeg liker meg ikke mor, ta meg bort herfra.

Så vi gikk, Ville foran i raskt trav:o))) hun vasset uti sjøen i neste bukt, var så fornøyd og rulla seg i gresset etterpå.

Å gå Heksadalen og opp på Gillien er som belønning for Ville, så vi tok den turen hjem. Satte oss ned litt for å finne roen, før vi vente nesa hjem. Da måtte Ville ha båndet på, slik at hun kunne rive og slite i det litt, få avreagert litt.

Det ER kaldt her også nå det var rim i gresset oppe på Gillien.

Nok en gang, ha en fin helg alle gode snille lappiser;o)

Mini treff i Sørmarka

I midten av uka tok jeg en telefon til Wenche, mor til Tina. Nå var det så lenge siden Ville og Dixie hadde lekt i sammen, så vi ble enig å å treffes i dag kl 12 i Sørmarka. Anne Liss med Leia og Maila ønsket også å komme, men det var usikkert. Tina kunne heller ikke komme denne gang. Så jeg følte meg litt forpliktet til å ta ansvaret med at bilder ble tatt av venninnene.
De er alltid glade for å treffes Tuppen og Lillemor, litt venninne små gnuffing hører med.

Ellers er de så enig i ALT, holder isammen i tykt og tynt.



Hei, hvor skal du Dixie?



Dixie; jeg tror det er noen som kommer!


Yess, en kjekk gutt:o)




Som sagt var vi usikre på om Anne Liss, Leia og Maila ville komme , men der dukket de opp, rett over bakkekammen.
Dixie har jo truffet disse 2 flere ganger, så det var tydelig at de kjente hverandre igjen. Ville har også hilst på dem på Lapphundtreffene, men da er det så mange hunder, så det virker ofte litt kaotisk.

Ville var litt forsiktig, i møte med disse 2 damene, men det gikk over all forventning.

En pinne erlik suksess i godt lag:o)

Ta tak da vel, Ville!

Hvem tror du går av med seier, Dixie?

Tror det ble uavgjort!

De koste seg alle 4 jentene, etter over 2 timer så begynte vi 2 beinte å fryse, så da var det påtide å vende nesen tilbake til bilen.


Gjett om Ville ville gå inn i bilen??? Nei.... hun forsøkte flere ganger å lure seg unna, når hun oppdaget at vi var på vei tilbake bilen. Etterat hun fikk på seg selen, så la hun seg rett ned, tung som en melsekk! Jeg kunne ikke annet enn å le av henne. Ingen tvil om at hun hadde kost seg med Dixie, Maila og Leia.

Håper det ikke blir så altfor lenge til neste gang!!!

Ha en fin uke alle sammen!

En fjell tur i oktober

Fredag ettermiddag reiste vi opp til hytta. Det var mørkt og kaldt når vi kom frem, dermed ble det ingen pils på benken utfor, for å nyte stillheten.
På lørdagen så fant vi ut at det er på tide å utforske område litt mer. Vi hadde hørt om en flott tursti og godt fiskevann på andre siden av det fjellet som vi ser utfor hyttevinduet. Retning mot Ørsdalen. For å komme til stien som fører inn til Støle måtte vi kjøre igjennom tunnelen (eneste ankomst vei for de som bor nede i dalen) Den tunnelen var ikke rare greiene hullete vei, og tak og vegger minnet om en gruvegang.

Vi parkerte her, i den første svingen ned mot Ørsdalen. Fjellet på bilde hadde vi på høyre hånd når vi gikk inn dalen mot Støle.

Ville, glad og forventningsfull...ut på tur aldri sur:o)

Innover her gikk vi. Bak fjellet i enden ligger fiskevannet og mange flotte raste/badeplasser om sommeren. Vi gikk ikke så langt. Det blåste kald nordavind, så vi gikk vel en halvtime før vi fant oss en noenlunde lun rasteplass.

En naturens hage!

Elva som renner igjennom dalen.

Godjenta Ville som elsker å være ute i naturen.

Har Tor Heyerdal vært her?

Ville værer etter luktene vinden bringer med seg.

Vinden var kald, så pausen ble ganske så kort. Vi hadde kledd oss godt, men hadde bare fantavanter på, dermed fikk jeg skikkelig naglebit, selv kaffikoppen klarte ikke å varme fingrene mine, så vi snudde og gikk hjemover igjen.

Natur opplevelsen var det ingenting å si på, kunne vært litt mindre vind. Ville var klar for mange flere timer ute, hun virket nesten litt slukøret når vi snudde og gikk hjemover igjen.

Bare for å ha det sagt, det er jeg som har tatt alle bildene denne gang:o))) far hadde GPSen;o)

Ha en forsatt fin uke!

Litt om ingenting:o)

Dagene flyr avgårde, den ene dagen er liksom lik den andre. Når uka er over er det vanskelig å tenke tilbake på hva gjorde vi???
På mandag var Ville og jeg på AG. Hun er hel tent når hun kommer der, litt sånn eksplosiv og vil ut på banen raskest mulig, jeg har min fulle hyre med å forsøke å roe henne. Til nå har jeg hatt sånn noen lunde kontroll på henne, hun har iallefall fulgt meg. Hun elsker å hoppe, stien og mønet er vel det aller aller kjekkeste. Hun er så rask, farer avgårde som en vind. Det føler nå jeg, som har kjempeproblemer med å klare å holde tritt med henne.

Denne gang var hun klin umulig var opptatt av alle hundene som gikk forbi, og det er det mange av. De skal bort til hundegården og springe løs. Hun sprang bort til gjerde å kjefta på alle som en.
Det dumme med AG er at det er frivillige som trener "hjelper" oss hver gang. Ikke alle har så god erfaring og gir ofte råd i forhold til hvordan deres hund er/var når de startet med AG. Det er vel og bra så lenge hunden deres har noenlunde lik væremåte som Ville-mor.
Så på mandag var det nesten katastrofe, heldigvis var jeg inne i kaoset et sted og fikk sagt i fra klart og tydelig; " dette er ikke måten min Ville skal bli behandlet på, henne må lirkes og lures forsiktig.
Det ble ikke så lange treningen på oss, for i kampens hete så hadde Ville-Vassa klart å stjele nesten alle godisene.
Jeg lærte ialle fall en god ting, foresten 2!!! Den ene var å legge godbiten foran siste hinder i kombinasjoner, kjempe lurt!!! Hun kunne jo noe denne dama;o) nummer 2, at jeg er rask med å ta styringen når jeg ser at rådene ikke passer oss.

Det viste seg at Ville hadde litt vondt i magen, helt sikkert allerede på mandagen. Hun var ikke skikkelig god før i går kveld.
Planen var å kontakte dyrlegen i dag, dersom det ikke stabiliserte seg, noe det heldigvis gjorde. Hun har vært kjekk ellers, men urolig i kroppen og vi har mått stå opp midt på natten opptil flere ganger, for hun måtte ut på do. Heldigvis gikk det over av seg selv, ingen ut på do i natt:o)

I helgen var vi på hytta, i regn og blåst, vi gikk en lang tur på lørdag, ellers hold vi oss innomhus, vi 2 beinte, Ville var ute nesten hele dagene, stor koser seg i fjelllufta.

Jeg får heller ikke lastet opp bildene, får komme tilbake til dem senere.

Ha en fin dag og morgen dag:o)))

Bilder fra høstferien, som forlengst er over...

Hordatun gård tatt ovenfra, viser hvor fint det ligger med utsikt over Røldalsvannet og fjellene.
Utsikt fra hotell-leiligheten. Røldal sentrum ligger i enden av vannet.

Jeg ble så fasinert av de snøkledde fjellene i kontrast til de høstkledde trærne. Aldri opplevd noe så vakkert i naturen tidligere.

Et lite gammelt hus rett utfor hotellet, vi undret oss over hva det hadde vært brukt til.

En liten vei rett oppfor hotellet som snur seg oppover fjellsiden.

Nok en gang Hordatungård, med Røldalsvannet.

Ville var faktisk også med, hun koste seg veldig, masse gode lukter.

Vi ble så fasinert over naturen rundt oss, det ble dermed veldig lite Ville bilder, selv om hun var med oss hele tiden.

Enda et bilde av fjellene rundt Røldalvannet

På toppen av hovedveien som snor seg some en buktende orm oppover fjellsiden er skitrekket.

Der var de ivrigste skigåere allerede igang med prøve føret.



Fra Odda!

Vi tok turen til Odda 20 min fra Røldal, en frukt hage og snøkledde fjell i bakgrunnen!

Synd vi ikke tok noen bilder fra sentrum også. Stemningen der var sånn som jeg innbiller meg der er i de små landsbyene ved foten av Alpene. En sånn sitrende forventning om at med snøen, så våkner byen til et nytt pulserende liv, med vinterkledde turister.

Rett før vi kommer til Odda så passerer vi Buerdalen; vakker, vill og frodig.

I bakgrunnen Buerbreen som er en gren av Folgefonna.

Kan tenke meg, det var denne brua "de 3 bukkene Bruse" gikk over.

Vi så mange fossfall på veien dermiblandt denne som heter Låtefossen.








Fra hjemturen!

Bilde fra en fjor rett etter vi har passert Suldalsosen.

Vi kjørte igjennom mange tunneler, rett som det var så ble vi grepet av den utrolig vakre naturen som åpenbarte seg for oss idet vi kom ut av tunnelen.

Bilde er tatt fra Jørpeland (Strandalandet)
Kvelds solen, nesten hjemme igjen, Stavanger ligger sånn cirka til venste i bilde bak holmer og skjær. Vi startet fra Stavanger, Rennfast og ferja. Passerte Kårstø, Haugesund, Ølen, Etne mm. Så er vi i Oddakommune. Etter mange flotte naturbilde-inntrykk
kommer vi til Røldal.

En dagtur til Odda.

Rett nedfor hotellet var der et vei skilt, det sto Sandnes på det. Hvorfor ikke ta en annen tur hjem.

Dermed fikk vi en ny vakker naturopplevelse langs landeveien. Vi har sett mange vakre majestetiske fjell og dype daler.

Ett område som jeg på det varmeste kan anbefale, en tur som vi garantert kommer til å gjenta.


"Hjemme"!

Vi våknet dagen etter på hytta, litt annen glød i naturen utfor stuevinduet, men tross alt hytta vår!

I høstferien hadde vi sammenhengende fri i 10 dager. Den opprinnelige planen var å være på hytta.

Det regnet da ferien startet og vi bestemte oss for å rydde kjelleren. Det hold vi på med i vel 5 dager.

Vi er så heldige å få lov å disponere en leilighet i Røldal, så endelig takket vi ja til det tilbudet. Så ble det 4 dager i Røldal. Noen jeg definitivt ikke angrer.

Det var som sagt en utrolig fin opplevelse, og vi fikk også se at Ville kan klare 4-5 timers kjøring med noen små pauser.

Istede for 10 dager på hytta så ble det kun en overnatting. Jeg var inne på tanken en kort stund, selge hytta og få oss ei ny i Røldal.

Borte bra hjemme best;o)

Ha en fin uke!!!

En liten prins:o)

I går formiddag kl 12:00 ble jeg endelig bestemor, til en skjønn liten prins. Veldig lik pappaen sies det. Jeg tror han har litt fra mammaen også:o)

Jeg var på en kort visit i går og en litt lenger i dag. Passet på ham i en hel time mens mamma og pappa var nede til lunsj.

Tror jammen han forstår jeg er bestemoren hans. Han var så rolig å fin, og laget til tider noen aldeles herlige grimaser. Ååå som jeg koste meg den lille timen, gleder til å få følge prinsen vårs utvikling fremover.

Stavanger universitets sykehus er veldig moderne nå. Ett par timer etter fødselen blir mor og barn flyttet ned til Sykehus hotellet, pappa kan også bo der, og babyen er med dem hele tiden.

I lobbyen på sykehuset så treffer en stadig vekk nybakte mødre med babyen trillende i sånn en spesiell liten gjennomsiktig plast seng.

Litt anderledes nå en i min tid, kan en si.

Kommer sterkere tilbake senere med flotte bilder fra høstferien i Røldal.

Ha en fin dag:o)

Fredag i oktober....

Ett Apens-skrekk midt mellom andre trær, høyblokka i bakgrunnen.

(av mange ting så liker jeg kontraster)

I går forsøkte jeg å ta noen bilder av hva jeg liker å hvile øynene mine på. Det er ikke helt enkelt, men øving gjør mester;o)

Titta innom deres blogger. Gry nevner innspirasjon, jeg er ENIG sååå enig. Blir innspirert jeg også, av dere.

Jeg som ble stressa bare av å ha fotoapperatet med på turer, begynner å få et mer avslappet forhold til det nå! Takket være bloggen!

Er sjøen lav nok så går Ville helt ut til fyret, litt for høyt vann i dag.




På odden med fyret, så er det et lite skogholt med en gamle furutrær.

Dette er muligens den flotteste plassen langs stien, kanskje...

eller holmen vår.....
Nå er vi ute på holmen "vår" Vi begge, liker å sitte og se og se her ute. I dag var der; en far og et lite barn inne på land som fanget Villes oppmerksomhet. Hun satt og fulgte med dem og synes det var veldig kjekt å følge med på hva de drev på med... og uten en lyd:o)

Holmen er så kjekk synes Ville, også mor. Mor innbiller seg at her lærer Ville å holde seg iro. Lærer å se på at folk og fe passerer uten at hun trenger å gi beskjed.

Samtidig så nyter mor; Ville som utforsker og utsikten..

Når vi kom tilbake på stranda så dukket Shiba opp. Ville og Shiba liker å være isammen, snuse litt her og der......

rulle seg litt.....

Siden jeg hadde kamera med idag, så begynte jeg og mor til Shiba å prate om bilder etc. hun tok dette bilde for meg

Vi er skjønt enige om at; det er en vakker tursti vi har, som det er vanskelig å bli lei av. Uavbrutt er det skiftninger og endringer i naturen.

Holmen"vår" i forgrunnen, fjorden og fjellene bak....Strandalandet. Det er ikke de 7 søstre, men vakre er de i den klarere høstluften.

Flere lekekompiser dukker opp. Spaky og Herman! Spaky er 1 år og veldig leken, Herman hilser pent , han er mann!

Turen er over, vi er på vei hjem....

Kjempe overraskelse!!!

Villes beste venn:o)))

Rappen!!! ...acsion time :o) nå er det bare gøy...

Det er en grunn til at Rappen heter Rappen....

Fikk jeg tatt bilde av dem????

Har du fått nok nå Ville, eller???

I dag har det gått opp for meg at jeg SKAL bli bestemor, når tid som helst:o))) Teppet og jakken som jeg stikker er ferdig. Nå er det bare lua igjen. Jeg var ute i dag for å kjøpe en liten bukse til jakken.

Jeg kom hjem med 3 bodyer, 2 bukser (den ene var dongri -bukse, til 2mnd:o))))
et par strømper, en hel dress i Merino ull, en bamse bitering,
og en pakke med kladder.... håper de trenger det...;o)

Har vært inne å titta på deres blogger, klarer ikke å samle meg for tiden til å legge igjen en kommentar, tror det er noe i lufta.....

HA EN FIN HELG OG UKE!!!